Svar skyldig

Norske myndigheter har holdt lav profil og gitt få svar når det gjelder Norges rolle i overvåkningen av nettet. Men det har ikke blitt stilt så mange spørsmål heller. Her er tre.

BRENNHETT: Overvåkning er blitt et hett tema i Tyskland med Edvard Snowden på rømmen, Bradley Manning i fengsel og stadig nye avsløringer om NSAs overvåkningsprogrammer. Hva vet vi om de norske forholdene? spør Emil Flatø Foto: Pawel Kopczynski / Reuters / NTB Scanpix
BRENNHETT: Overvåkning er blitt et hett tema i Tyskland med Edvard Snowden på rømmen, Bradley Manning i fengsel og stadig nye avsløringer om NSAs overvåkningsprogrammer. Hva vet vi om de norske forholdene? spør Emil Flatø Foto: Pawel Kopczynski / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

På en plakat en tysk demonstrant hadde med seg til de landsomfattende demonstrasjonene i helga, var Angela Merkel avbildet mens hun viste fingeren til kamera. «Mitt bidrag til din datasikkerhet», sto det. Der Spiegels avsløringer om det tyske byrået for utenriksetterretning BNDs nære allianse med amerikanske NSA er blitt en politisk skandale. Angela Merkel er blitt svar skyldig. Hennes troverdighet vakler når hun påstår at hun først fikk høre om PRISM da pressen skrev om det. Nå spekuleres det på om datainnsamling kan bli en utslagsgivende sak i den tyske valgkampen.Her i Norge har det vært nesten helt stille fra myndighetenes hold om hva de vet og hvordan vi er innblandet i den internasjonale overvåkningen av folks internettaktivitet. Hvorfor er denne saken så mye mer politisk betent i Tyskland enn her?

Vel har tyskerne følt sterkere på kroppen hva et utbredt overvåkningsregime innebærer - «Stasi 2.0» er en annen populær parole i demonstrasjonene mot PRISM, Tempora og XKeyscore. Men vi har hatt våre overvåkningsskandaler i Norge også. Etter Lund-rapporten går det ikke an å påstå at det ikke finnes historiske eksempler på både utenomrettslig og politisk overvåkning i Norge.Der den tyske, sosialdemokratiske opposisjonen har fråtset i kritikk av overvåkningen, mangler den rødgrønne regjeringen en stor opposisjon som tar klar stilling for personvernet. Venstre har riktignok krevd at regjeringen reagerer på mulig overvåking av norske borgere. Høyre har derimot vist den samme hangen som Arbeiderpartiet til å velge «rikets sikkerhet» over personvernet i debatten om Datalagringsdirektivet. Det viktigste opposisjonspartiet har nok ingen planer om å rope ut og snevre inn handlingsrommet i denne saken, en måned før de kanskje inntar regjeringskontorene.I norsk presse druknet også mye av oppmerksomheten om avsløringene i sirkuset rundt Snowdens flukt.

Men det må da være noen igjen fortsatt bryr seg om privatlivets fred? Det må finnes noen i dette landet som ikke trekker på skuldrene fordi de uansett «ikke har noe å skjule»? Hvis du er en av dem, bør du tenke gjennom hvorvidt du har fått tilfredsstillende svar fra norske myndigheter på spørsmålene som følger:

1. Hva visste norske myndigheter om NSA og andre etterretningstjenesters overvåkningsprogrammer før Snowdens avsløringer? Norge er tradisjonelt en nær alliert av USA, nærmere enn Tyskland. Norge og USA deler store mengder etterretningsinformasjon - at norske myndigheter aldri skulle stoppe og spørre hvordan den er innhentet, virker usannsynlig. Samtidig kom en betryggende nyhet i går. The Guardian har fått tak i et kart over de 700 serverne verden over som har tilgang til det massive analyseverktøyet XKeystore. Norge var ikke markert på kartet. Justisminister Grete Faremo jobbet for Microsoft i Vest-Europa fram til 2008, men bedyrer at hun ikke visste om den amerikanske greina av selskapets samarbeid med NSA, som ble innledet i 2007.Faremos statssekretær Pål Lønseth sa først at han stolte på amerikanske myndigheters uttalelser om at de ikke hadde gjort noe kritikkverdig. Men da Der Spiegel avslørte at amerikanerne hadde rettet avlyttingen mot europeiske ambassader, endret han tonen:- Vi legger ikke blindt til grunn alt det amerikanerne forteller oss, sa han til Klassekampen.

2. Hva vet myndighetene om hvordan opplysninger om norske borgere blir behandlet av andre makters sikkerhetstjenester?Nær sagt all norsk internettrafikk går gjennom Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Vi vet at Sverige, USA og Storbritannia plukker opp den informasjonen. Overfor USA har vi gjennom EU en avtale kalt «Safe Haven», som skal sikre at opplysninger om europeiske kunder gitt til amerikanske selskaper, skal vernes etter europeiske personvernsbestemmelser. Men ekspertholdningen synes å være at amerikansk lovgivning har fått forrang foran «Trygg havn» når utleveringsbegjæringer er blitt gjort.Dessuten viser avsløringene om PRISM-programmet at NSA har hatt fri tilgang på serverne til Microsoft, Yahoo!, Google, Facebook, Paltalk, Youtube, AOL, Skype og Apple.

3. Kan regjeringen garantere at norske borgere ikke overvåkes av e-tjenesten?Det er ikke bare i Norge at det er ulovlig å overvåke egne borgere uten skjellig grunn - det samme er tilfellet i Tyskland og USA. Politikere som gikk ut og fordømte amerikanerne etter Snowden-avsløringene, i et forsøk på å benekte at datainnsamling i stor skala skjer på hjemmebane, har blitt tatt med buksene nede i Tyskland og Frankrike. I Tysklands moderne forfatning står det konstitusjonelle vernet om privatlivets fred sterkere enn her til lands.Og våre politikeres dementier har ikke vært stort annerledes fra mønsteret vi har sett der. «Nei da, vi vet ingenting, og vi stoler på at overvåkningen går lovmessig for seg.» Så ble skandalene rullet opp.

La oss anta at Norge står dypere i dette enn påstått. Da har regjeringspolitikerne lite å tape på å lyve før sannheten eventuelt kommer fram. Og da er det er opp til pressen, opposisjonen og velgerne å avkle løgnene ved å kreve svar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.