Anmeldelse: Kamala Harris, «Sannhetene som forener oss»

Svarer på alt

Kamala Harris’ bok fra 2019 kommer på norsk på helt riktig tidspunkt, og er oppløftende å lese.

VISEPRESIDENTENS VISJONER: I boka fra 2019 tar Kamala Harris utgangspunkt i sitt eget liv og gir oss både skarpe og godt           dokumenterte analyser over tingenes tilstand i USA. Her er hun på talerstolen i forbindelse et besøk hos Pentagon, sammen med president Joe Biden 10. februar. Foto: NTB
VISEPRESIDENTENS VISJONER: I boka fra 2019 tar Kamala Harris utgangspunkt i sitt eget liv og gir oss både skarpe og godt dokumenterte analyser over tingenes tilstand i USA. Her er hun på talerstolen i forbindelse et besøk hos Pentagon, sammen med president Joe Biden 10. februar. Foto: NTB Vis mer
Publisert

«Sannhetene som forener oss»

Kamala Harris

Sakprosa

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Rune R. Moen
Utgivelsesår: 2021

«Et panorama over samfunnsproblemer, ispedd egne erfaringer fra løsninger som har fungert.»
Se alle anmeldelser

Det var litt overraskende at det kom ei bok av Kamala Harris så kjapt etter at hun var valgt og vigslet som visepresident.

Så er det da heller ikke noen rykende fersk bok – den ble utgitt i USA i 2019, mens Harris ennå var senator i sin første periode og vaket rett under overflaten av den store offentligheten.

Det er likevel helt riktig at den nå kommer på norsk. Den allmenne interessen og undringen rundt hennes person, hennes historie og planer fortjener i høyeste grad å bli mettet med ordentlige opplysninger. Og det får vi her i rikt monn. Det er en god bok, en viktig bok, til tross for at den – naturlig nok – skjemmes av en viss type «amerikanismer». Mer om det etterhvert.

Stolt bakgrunn

Dette er ikke noen selvbiografi i egentlig forstand, selv om den tar utgangspunkt i forfatterens eget liv. Hun gir et interessant bilde av miljøet der hun vokste opp, i et radikalt 60-tall i The Bay Area – omlandet til San Francisco. Foreldrene var aktive studenter ved Berkeley, opptatt av borgerrettigheter og svart kultur. Som barn vanket Harris sammen med sterke motstemmer mot hjemlandets gjeldende orden, med Nina Simone som lydspor: «Young, Gifted and Black».

Faren, opprinnelig fra Jamaica, endte opp som økonomiprofessor ved Stanford mens den indiske moren ble kreftforsker. De tilhører den nye mørke eliten – unge, begavede svarte som ikke ville finne seg i den undertrykkinga Nina Simone synger om.

Harris velger seg juss som fag og har et langt yrkesliv i påtalemyndigheten før hun stadig sterkere vikler seg inn i politikk. Nå er jo amerikansk rettsvesen langt mer politisk enn her i Europa, med folkevalgte statsadvokater og justisministre på delstatsnivå. Harris beveger seg stadig oppover, og boka gir gode glimt fra valgkampene, møte med hjelpere og motstandere, og gleden over å vinne.

Sannhetene

Det viktigste ved boka er likevel de mange skarpe, godt dokumenterte analysene over tingenes tilstand i USA – sannhetene. Her det mange saker som blir godt belyst: Justisvesenets skjeve holdning til de mørke, boligkrisen som gjorde hundretusener til gjeldsslaver, fengselssystemets enorme vekst og dets manglende evne – og vilje! – til å tilbakeføre og rehabilitere forbrytere, sleipe bedragere som lurer godtroende slitere og fagforeningenes vitale betydning. Særlig plass har seksualisert vold og svindler i helse- og utdanningssystemene.

Kamala Harris er på mange måter den absolutte motpol til den ufrivillig avgåtte presidenten. Interessant nok nevnes han aldri ved navn i boka, bortsett fra i et sitat fra høringen om den kontroversielle høyesterettsutnevnelsen av voldtektsanklagede Brett Kavanaugh. Her er vi i kampens hete, med en sterk og tydelig Harris.

Ensidig fordømmelse

En svakhet kan være den ensidige fordømmelsen av alle tiltakene fra den forrige presidenten. Harris beklager «handelskrigen» fordi den ødelegger fattige amerikaneres sjanse til å kjøpe billige importerte varer. Samtidig er jo den massive importen av allslags konsumvarer en sentral brikke i puslespillet som viser industriraseringen og utarmingen av byer og landsbygd. Det står igjen som et uløst paradoks.

Det er selvfølgelig lett å innvende mot boka at den mest av alt peker på problemer og ikke summerer forslagene til løsningsstrategier i dollar & cents. Alle tingene hun ønsker å få gjort, vil koste enorme summer, og dette vil naturligvis kreve dyptgripende forandringer av skattesystemet – noe det ikke blir lett å få flertall for.

Hennes løsning ser hele tida ut til å handle om utdanning, som om alle de menneskene det ikke lenger er blitt bruk for skulle kunne bli advokater og hjerneforskere. Likevel er det god grunn til å tro at Harris er rett person til å ta fatt på disse problemene, og ingen grunn til å tro at hun vil framstå som noen mirakelkvinne.

Sterk tro

Gjennomgangstemaet er «sannheter». Harris vil banke fast sannheter som ikke kan betviles, og dette gjør hun godt, ved hjelp av klare statistikker, treffende sitater og akkurat passe mange fotnoter. Hun har åpenbart en sterk tro på at veien fram til løsninger er å erkjenne sannheter – også de ubehagelige. Og hvordan skulle man tenke seg noen annen vei?

Dette er ei bok man blir oppløftet av å lese, til tross for at den noen få ganger sklir ut i litt sånn amerikanistisk søtsuppe-jubel i skildringene av familietreff og feiringer av seire. De er litt for «ekstraordinære» og «herlige», men man kan jo ikke kreve at Harris er noe annet enn amerikaner. Den solide oversettelsen av Rune R. Moen kan til tider smake litt for mye av slik begeistret sitcom-retorikk, men det tyder vel bare på at han har vært rimelig tro mot originalen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer