FORRIGE GANG: Også i 2016 skapte en kirkeasyl-sak offentlig debatt, da var kirken i Kirkenes involvert.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
FORRIGE GANG: Også i 2016 skapte en kirkeasyl-sak offentlig debatt, da var kirken i Kirkenes involvert.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Svaret på kirkeasyl er å øke rettssikkerheten, ikke svekke den

Ulydighet i asylsaker.

Meninger

Det har oppstått politisk strid etter at politiet brøt seg inn i et bedehus på Fitjar og fjernet en afghansk familie som oppholdt seg der. Familien har fått endelig vedtak om utsendelse, men denne er nå utsatt pga. sykdom. Imens pågår det debatt om huset – som tilhører en frittstående menighet – er en kirke, og om politiet brukte unødig makt under aksjonen. Begge spørsmål er berettiget, bl.a. fordi myndighetene selv har fastsatt uklare regler for hva politiet kan gjøre med folk som søker tilflukt i kirkeasyl. I den politiske plattformen fra 2014 fastslo regjeringen at kirkerommet ikke skal brukes til asyl, men den har siden ikke gjort noe for å oppheve de instruksene som beskytter kirkeasylet og som begrenser politiets handlingsmuligheter. Det har sammenheng med at både folket og partiene er splittet. I 2016 viste en måling fra Norstat at 42 prosent mener politiet bør gå inn i kirker og bedehus og hente ut kirkeasylanter, mens 48 prosent ville at politiet skulle stoppe på kirketrappa. Nå er det bl.a. forholdet til KrF som gjør regjeringen forsiktig.

Juridisk sett har ikke kirkeasylet eksistert i Norge siden reformasjonen. Verken middelalderens rettsvern eller oppfatningen av kirkerommet som hellig, er gyldige argumenter i vår tid. Til sjuende og sist handler saken ikke om respekt for religiøse tradisjoner, men om rettsstatens ufullkommenhet. Når rettsstaten ikke lever opp til sine egne idealer og prinsipper, kan sivil ulydighet under visse betingelser være berettiget. Det kan være situasjoner der myndighetene selv bryter loven eller menneskerettighetene, f.eks. gjennom uberettigede tvangstiltak eller manglende rettssikkerhet.

Når spørsmålet om opphold i Norge er behandlet og konkludert på en forsvarlig måte, må resultatet respekteres. Også om det innebærer utvisning. Problemet er at dagens saks- og ankebehandling har betydelige svakheter, noe som en rekke aktører på området har påpekt og dokumentert. Ikke minst er det konflikt mellom antall saker og den enkeltes mulighet til å få fram sin situasjon. Det gjøre ikke saken bedre at FrP og Sylvi Listhaug hele tida presser på for å forenkle saksbehandlingen og forsterke tvangsmidlene.

Svaret på kirkeasyl er å øke rettssikkerheten, ikke svekke den. Da kan det være greit å huske at det i 1993 befant seg 700 mennesker i kirkeasyl i 140 kirker og bedehus over hele landet. Dit vil vi ikke tilbake.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook