FORBRUKERS ANSVAR: — Alle som kjøper svarte tjenester er med på å opprettholde et svart marked, med alle de negative konsekvensene det har, skriver kronikkforfatterene. Foto: Kerstin Mertens / Samfoto / NTB Scanpix
FORBRUKERS ANSVAR: — Alle som kjøper svarte tjenester er med på å opprettholde et svart marked, med alle de negative konsekvensene det har, skriver kronikkforfatterene. Foto: Kerstin Mertens / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Svart arbeid skaper en ny underklasse av rettighetsløse arbeidere

Problemet er større enn bare tapte skatteinntekter.

Meninger

Bruk av svart arbeidskraft er ulovlig og alvorlig. Svart arbeid undergraver skatteinntekter, bidrar til å skape en underklasse av rettighetsløse arbeidere, og bidrar til å utkonkurrere seriøse bedrifter og virksomheter. Svart arbeid er mer alvorlig i dag enn tidligere, fordi det er uløselig knyttet til internasjonal økonomisk kriminalitet og uverdige arbeidsforhold.

Mye tyder likevel på økende aksept for å handle svart. En spørreundersøkelse utført av YouGov for Agenda viser at nesten halvparten av dem som har kjøpt vasketjenester de siste to årene, har gjort det svart. Blant dem som har kjøpt snekker-, maler- eller murertjenester oppgir én av fire å ha gjort det svart. Disse tallene omfatter bare de som faktisk vet at de kjøper svarte tjenester. Det er god grunn til å anta at det finnes en del som tror de kjøper tjenester hvitt, men som blir lurt av tilbyder. Det reelle omfanget av svart arbeid er derfor trolig høyere.

Agendas beregninger tyder på at nordmenn kjøper ti millioner renholdstimer i året. Hvis halvparten av disse timene omsettes svart er det flere tusen mennesker uten rettigheter. Dersom skattetapet som følge av svart arbeid i Norge er på nivå med det svenske, går staten årlig glipp av 60 milliarder skattekroner.

Likevel har innsatsen mot økonomisk kriminalitet ikke prioritert privatmarkedet. Skattemyndighetene bruker lite krefter på å finne svart arbeid hjemme hos oss. Det gjør at mange opplever at risikoen knyttet til å kjøpe svarte tjenester er lav. Men alle som kjøper svarte tjenester er med på å opprettholde et svart marked, med alle de negative konsekvensene det har. Forbrukers ansvar bør skjerpes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke uten grunn at privatmarkedet nedprioriteres i kontrollarbeidet. Gevinsten i from av økt skatteinngang per krone brukt på undersøkelser er begrenset. Men kostnaden for samfunnet er langt høyere enn skattetapet. Innsatsen kan dermed ikke kun vurderes opp mot potensielle skatteinntekter, men må ses i lys av risiko for at vi får en ny underklasse av rettighetsløse arbeidere og at seriøse aktører presses ut av markedet. Skatteetaten må både i større grad prioritere å gjennomføre noen kontroller i privatmarkedet og få ressurser til å gjennomføre kontroller i privatmarkedet, gjerne i samarbeid med andre etater.

Samtidig anerkjenner vi at skatteetaten ikke vil har ressurser nok til å undersøke alle hus og hjem. Vi foreslår derfor å etablere et lavterskel eller førstelinje tilsyn i samarbeid mellom skatteetaten, arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. De vil ikke være en erstatning for skatteetatens kontroller, men kan for eksempel håndtere tips fra publikum og sjekke arbeidskontrakt, id-kort og registering.

Det bør også innføres tiltak som gjør det enklere å handle hvitt. For en forbruker kan det være utfordrende å orientere seg i jungelen av informasjon og sjekke alle opplysningene om et selskap. Innen renhold finnes allerede en offentlig godkjenningsordning som kan bidra til bedre kontroll med hvilke virksomheter som har lov til å levere tjenester. Private husholdninger som kjøper renhold fra en virksomhet bør på lik linje med andre oppdragsgivere være pliktig til å sjekke om bedriften som leverer tjenestene er offentlig godkjent. Vi mener også et en tilsvarende ordning bør innføres for bedrifter som leverer byggetjenester. Opplysninger om skatteforhold, som at selskapet har innrapportert sin inntekt, kan brukes for å styrke de offentlige godkjenningsordningene.

Informasjonen må også være der hvor forbrukeren er for å finne leverandører av tjenester. Vår undersøkelse viser at få vet hvor de skal finne slik informasjon. Her kan formidlere som finn.no, anbudstorget.no og mittanbud.no spille en viktig rolle. Disse plattformene bør pålegges å formidle godkjente virksomheter og begrense adgangen for de useriøse. De bør også pålegges å formidle sjekklister som forbrukeren selv kan anvende. Formidlerne selv jobber allerede med slike tiltak og har mye kunnskap om muligheter. Et pålegg kan gjøre det enklere å stille strengere krav uten å tape i konkurransen om brukere. Det bør legges til rette for at mest mulig av kjøpsprosessen foregår i anbudsportalen og det bør utvikles betalingsløsninger på nett. Det vil bedre skattemyndighetenes mulighet til å spore betalingsstrømmer. Det er i dag en utfordring at informasjonen om selskap er utilstrekkelig til å si noen om selskapet er seriøst eller ikke. Opplysninger om hvorvidt selskap har levert sine pliktige oppgaver bør ikke være taushetsbelagt.

I enhver debatt om svart arbeid kommer alltid forslaget om skattefradrag for tjenester i hjemmet opp. Vi har som en del av vårt arbeid studert ordningen nøye, både analyser gjort her hjemme og erfaringer fra Sverige og Danmark. Vi gikk inn i problemstillingen med et åpent sinn og tenkte at dersom det vil være et kraftfullt virkemiddel mot svart arbeid er det verdt å vurdere. Erfaringen fra våre naboland viser imidlertid at en slik ordning er administrativt tung og kostbar, det kan gi grunnlag for nye unndragelser, og er og blir skattelette for dem som har mest fra før. Effekten på omfanget av svart arbeid er usikker. Vår konklusjon er dermed at dette ikke er løsningen. Men vi bør fortsette å se om det er andre måter vi kan skape flere hvite arbeidsplasser og redusere konkurranseulempen for virksomheter som driver hvitt.

Partene i arbeidslivet har felles interesse i å bekjempe svart arbeid og i samarbeid finne gode løsninger.