Svart energi

Det er jul i Doug Limans «Go», men ikke akkurat med høystemt englesang. Derimot dop, skyting og bisarre politimenn - i denne svarte, energiske og godt sammensydde komithrilleren.

Liman byr dessuten på store doser kynisme i sin oppfølger til lavbudsjettslageren «Swingers», iblant så mye at det gjør vondt. Han har her regissert en langt mer kompleks film enn den forrige. Iblant beveger han seg ut i, akk ja, Quentin Tarantino-land - der er han jo ikke alene. Hans personer befinner seg likevel nærmere virkeligheten enn guruens.

Tre historier veves sammen her, alle med utgangspunkt på samme sted, hvorfra det tar av i et vilt ritt mellom Los Angeles og Las Vegas. På supermarkedet i LA står Ronna (Sarah Polley), som av pengenød tar et skift for kameraten Simon (Desmond Askew). Han skal på kompistur til Vegas, havner lynraskt i trøbbel med pistoler, damer og ildspåsettelse og må på rømmen. Samtidig tar Ronna på seg å fikse litt dop for to såpeoperastjerner, som på sin side er tvunget til å hjelpe en ytterst absurd politimann for å unngå å havne bak lås og slå.

I en scene står en sjuåring og teller dollarsedler som en rutinert mafioso, i en annen har såpestjernene en vanvittig diskusjon om hva de skal gjøre med en person som muligens er død. Sekvenser som disse er hjerteskjærende - svart humor eller ei. Det er når du lurer på om Liman er for kul for sitt eget beste at han snur tingene, nøster alle historiene sammen og lar det munne forsonende ut. Og takk for det.

Nesten litt for flinkt, men med et så godt øye for detaljer og helhet at det holder og vel så det. God jul.