Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Svart framtid i USA

Den amerikanske virkeligheten er dessverre mer svart-hvit enn på lenge.

KONFRONTASJONER:  Med drapet på Michael Brown i Ferguson i friskt minne, utløste drapet på Eric Garner i New York demonstrasjoner i New York denne uka. Foto: EPA / NTB Scanpix
KONFRONTASJONER: Med drapet på Michael Brown i Ferguson i friskt minne, utløste drapet på Eric Garner i New York demonstrasjoner i New York denne uka. Foto: EPA / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Formelt ble den rasistiske segregeringen i USA avskaffet med Civil Rights Act i 1964. Men et halvt århundre seinere sitter fortsatt afroamerikanerne bakerst i bussen, og den kjører i feil retning. Blant annet lever mange unge svarte menn med god grunn i konstant frykt for politibrutalitet, og denne høsten har rasemotsetningene, som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet, boblet til overflaten.

Det skjedde etter at den hvite politimannen Darren Wilson skjøt og drepte den ubevæpnede afroamerikaneren Michael Brown (18) i Ferguson i august. Hendelsen og politiets håndtering i etterkant utløste svære, voldelige sammenstøt fordi innbyggerne i St. Louis-forstaden, hvor to tredeler er afroamerikanere, i årevis hadde følt seg trakassert av et tilnærmet blendahvitt politikorps. Da en storjury i slutten av november etter en lang og omstridt prosess besluttet at Wilson skulle få gå fri, satte det på nytt fyr i både i Ferguson og resten av USA. Situasjonen i Ferguson er dessverre langt fra enestående. Seinest onsdag unngikk en politimann i New York tiltale etter at han i sommer tok kvelertak på afroamerikanske Eric Garner slik at han døde. Dette til tross for at hendelsen ble filmet.

Få utenfor USA er klar over hvor segregert landet fortsatt er både sosialt, kulturelt og politisk. Hvite bor i hovedsak i hvite nabolag, går på hvite skoler og gifter seg med andre hvite, mens svarte bor i svarte nabolag, går på svarte skoler og gifter seg med andre svarte. Det hele har historiske linjer tilbake til slaveriet via den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet og segregeringen i sørstatene fram til borgerrettighetskampen og opptøyer på 1950- og 60-tallet. Mest av alt dreier det seg i dag om et klassedelt samfunn med store skjevheter. En stor del av afroamerikanerne utgjør en fattig underklasse som altfor ofte ignoreres, utnyttes eller behandles særdeles dårlig av storsamfunnet og mektige kapitalinteresser. Afroamerikanere tjener i gjennomsnitt langt dårligere, færre tar høyere utdanning, og flere er arbeidsledige. De er også særdeles dårlig representert blant folkevalgte. Selv om de utgjør rundt 14 prosent av befolkningen, har bare to av 100 senatorer og én av 50 guvernører afroamerikansk bakgrunn. For mange afroamerikanere framstår dermed den såkalte amerikanske drømmen som fullstendig fjern. Mer realistisk er ei dyster framtid med fattigdom og sosiale problemer.

Samtidig har politiske prioriteringer i politi- og rettsvesenet rammet afroamerikanere hardt sammenliknet med andre grupper. For eksempel har myndighetene slått særdeles hardt ned på mindre narkotikaforbrytelser begått av fattige. En rekke steder har også politiet benyttet seg av såkalt raseprofilering, som innebærer at minoriteter stoppes langt oftere enn hvite på gata. Resultatet er at svarte i dag utgjør hele 40 prosent av de 2,3 millionene mannlige fangene i amerikanske fengsler. De voldsomme skjevhetene og dårlig og trakasserende politi har sørget for at mange afroamerikanere ikke har noen tillit til at politiet er der for å tjene også dem. Slik starter en ond sirkel.

Mange hadde håpet at valget av Barack Obama som president i 2008 var et historisk steg mot et mer fargeblindt samfunn. Men den triste sannheten er at rasemotsetningene er blitt forsterket. Se bare på protestene da Brown ble skutt, eller da nabolagsvakta George Zimmerman drepte den afroamerikanske tenåringen Trayvon Martin, eller da Obamas afroamerikanske venn og Harvard-professor ble arrestert foran sitt eget hus mistenkt for innbrudd. Samtidig er det få tegn til samlende og forsonende politiske strømninger. I 2012 stemte 90 prosent av afroamerikanerne på demokratene, mens bare 40 prosent av hvite gjorde det samme. En rekke republikanske politikere spiller også helt bevisst mellom linjene opp under en frykt blant hvite for svarte og Obama. Republikanerne har dessuten forsøkt å innføre strengere legitimasjonsregler for velgere. Det vil gjøre det vanskeligere for ressurssvake, deriblant mange afroamerikanske velgere, å stemme.

Kanskje er demonstrasjonene i høst helt nødvendige for å integrere den segregerte bussen og skifte kurs. Den vanskelige og samtidig opplagte løsningen på de komplekse og omfattende rasemotsetningene er å bryte ned strukturelle barrierer og jobbe for inkludering, utjevning og fattigdomsbekjempelse. For så lenge ikke alle kan delta som likeverdige samfunnsborgere, vil framtida komme i svart-hvitt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling