Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Svart-hvitt fra Carré

Overbevisende menneskeportrett, overtydelig polemikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Om John le Carrés forrige roman skrev Dagbladet at den stadfestet forfatterens slektskap med litterære genier som Joseph Conrad snarere enn massebokprodusenter som Robert Ludlum.

Som takk for sist åpner Carré sin nyeste bok med et sitat fra Conrads «Heart of Darkness», hvor Marlowe minner om at kolonialismen er en stygg, stygg historie om vestlig grådighet og rasisme. Men det var heldigvis da, for over 100 år siden.

Som en sebra

Og nå, skal vi tro Carré. Handlingen i «Den gode tolk» er lagt til Storbritannia, men bakteppet er Kongo. Topptolken Bruno Salvador er barn av en irsk, katolsk misjonær og en kongolesisk kvinne.

Han blir bedt om å tolke på en konferanse hvor formålet angivelig er å samle Øst-Kongo og innsette demokratiforkjemperen Mwangaza.

Men Salvador overhører samtaler som viser at britisk etterretning sammen med internasjonal storkapital har en annen og langt mindre nobel agenda, nemlig å plyndre landet for naturressurser.

Salvadors doble identitet begynner å røre på seg og lojaliteten blir utfordret. Er han britisk eller kongolesisk?

Sammen med sin nye kjærlighet, britisk-kongolesiske Hannah, forsøker han å stoppe kuppforsøket.

 MØRKT BAKTEPPE:  Handlingen i John le Carrés «Den gode tolk» utspilles i England, men bakteppet er Afrika, som i «Den evige gartner». Foto: JYTTE NIELSEN
MØRKT BAKTEPPE: Handlingen i John le Carrés «Den gode tolk» utspilles i England, men bakteppet er Afrika, som i «Den evige gartner». Foto: JYTTE NIELSEN Vis mer

Polemikeren Carré

John le Carré er blitt litt av en samfunnsrefser på sine eldre dager. Energien i «Den gode tolk» stammer fra en innbitt misnøye med britisk utenrikspolitikk som blander idealistisk retorikk med økonomiske særinteresser.

Men der den naive amerikanske utenrikspolitikken i Vietnam forvandler seg til terrorisme i Graham Greenes «The Quiet American» (1955), finnes det ingen gode intensjoner hos britene i dag. Ingen idealisme, ingen naivitet - bare brutalitet og kynisme.

Dermed står romanen i fare for å bli endimensjonal og overtydelig, selv med overbevisende miljøkoloritt, faktakunnskap og et intelligent plott.

At den ikke gjør det, skyldes Carrés evne til å lodde dybden i menneskesinnet.

Tolken Salvador kan minne om andre Carré-skikkelser som mister fotfestet i undergrunnen av stormaktsinteresser, men han er samtidig mer kompleks i kraft av å bli dratt mellom ulike identiteter.

Bare en roman

«Den gode tolk» danker nok ikke ut Conrads reise inn i mørkets hjerte, men den tåler å bli sammenliknet med annen skjønnlitteratur uten skyhøy, ytre spenningsfaktor.

Riktignok handler det også denne gang om irrgangene i britisk etterretning, men leserens nysgjerrighet vil uvegerlig rette seg mot Salvadors dilemmaer i et moderne, multikulturelt England, ikke mot det faktum at en håndfull kongolesere til kanskje vil dø i en konflikt som fjerner 1200 menneskeliv daglig fra jordas overflate.

Slikt er da heller ikke stoff til kriminalromaner, men til tragedier. Eventuelt politiske pamfletter.

  • Flere bokanmeldelser

  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post: