Svart, hvitt og litt grått

En god ungdomsbok med et overtydelig, moraliserende budskap

I ungdomsromanen «Under huden» får vi også innsyn i det moderne familielivet, hvor mor, far og datter lever separate liv, men hvor mor og datter gjennom boka nærmer seg hverandre.

Aborigin

Bestemoren til Kaja, 15 år, tar livet av seg. Hun etterlater seg et brev til datterdatteren, som leder Kaja til den gamle damens dagbøker fra hennes mange år som misjonær i Afrika, Asia og Australia. Det viser seg at Kajas mor ble «adoptert» som barn, det vil si fratatt sine foreldre, at hun egentlig er aborigin. Bestemoren var en overgriper fra Vesten, en angrende sådan. Kaja og moren drar til Australia for å lete etter røttene sine. I Australia kommer de i kontakt med en innfødt familie, og Kaja får oppleve avstanden mellom henne og dem. Kajas mor gjennomgår en metamorfose, og bestemmer seg for å slutte som forretningsadvokat og begynne som advokat for asylsøkere.

Moral

Det er lett å harselere over bokas moraliserende innhold, men forfatteren forsøker i hvert fall å nyansere bildet, og ikke tegne det ensidig svart-hvitt. For eksempel er portrettet av bestemoren befriende komplekst. Men Kaja og hennes mor er det verre med. Blant annet har ikke forfatteren klart å skille tydelig mellom dem, rent språklig. Kaja bruker ord en tenåring aldri ville bruke, ikke muntlig i hvert fall - og vice versa.

Først etter fem sider skjønner leseren at jeg-personen er mindreårig. Dette virker irriterende på en voksen leser, selv om hovedinntrykket av teksten er godt. Newth skriver med innlevelse og har gjennomgående et vakkert, poetisk språk. Så får vi heller tilgi hennes overtydelige prosjekt. Jeg minnes også barndommens Ung i dag-bøker og hvilken glede jeg hadde av dem på tross av sterk problemorientering. Den gleden skal ikke dagens unge fratas, ikke av meg i hvert fall.