Svart om Sverige

Far Hasse laget filmer som fikk hele Sverige til å le, men det var før svenskene mistet uskylden. Nå er sønnen Daniel Alfredson aktuell med «Tic Tac», en alvorlig film som skildrer nabolandet på nittitallet. Filmen vil bli vist på norske kinoer i sommer.

- Min far var egentlig en alvorlig mann, komikere er ofte det. Jeg er vel mer vanlig, påstår Daniel Alfredson.

Mannen som tilbragte hver eneste av sin barndoms sommerferier på filmset med Hasse og Tage, og som tidlig bestemte seg for verken å drive med film eller teater, er snart kinoaktuell i Norge med sin fjerde spillefilm, «Tic Tac». Og i likhet med sin far høster han ære og berømmelse: Svenskene har gitt «Tic Tac» Gullbagge for beste film, og filmen er Sveriges bidrag til både Amanda- og Oscar-utdelingene. Og det på tross av at filmen tegner et nokså dystert bilde av dagens Sverige.

Et annet Sverige

- Vi har problemer i Sverige i dag, vi har mange innvandrere og vi har snauskaller som slår i hjel folk. Men det finnes humor i denne filmen også, en svart, bisarr humor.

«Tic Tac» skildrer åtte liv som krysser hverandre en natt i Stockholm. Vi møter en politimann, to sinte tenåringer, et par som vil til Australia, to snauskaller og en innvandrer. Alle kjemper med sine store og små problemer, og alle gjennomgår en forandring denne natta.

- Jeg vil fortelle en god historie som overrasker. Jeg er lei av prektige Hamsun-filmatiseringer, det er for prektig, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet for de vakre landskapsbildene vi har sett så mye av i skandinavisk film det siste tiåret, filmer han storbyen om natta. Og den er mørk og hektisk.

- Jeg kaller det en forhøyet realisme. Jeg er opptatt av at miljøet skal være realistisk, og så har jeg forsterket karakterene. De er på grensen til panikk alle sammen, og de presses ut i eksistensielle situasjoner. Jeg kan forsvare alle personene i filmen, til og med rasende Kent som skal starte borgervern. Dette er miljøer som ikke har fått bli film før nå på nittitallet, du ser det samme i «Budbringeren».

Det er både fysisk og psykisk nød i Alfredsons Stockholm, og det kan nøre opp under nordmenns bilde av stakkars Sverige. En slik forståelse vil ikke regissøren være med på. «Tic Tac» er en politisk film, men ikke en sutrefilm.

Rikere samfunn

- Virkeligheten lar seg ikke beskrive som for 15- 20 år siden; den kan ikke skildres i svart-hvitt lenger. Sverige er rikere i dag. Vi har mindre penger, men vi har tjent på det, påstår Alfredson.

Dette paradokset kan kanskje forklare hvorfor Alfredsons film ikke er trist - overraskende nok formidler «Tic Tac»s menneskeskjebner nemlig også livsglede.

- Alle disse menneskene slåss for å være til. Det fantes en tid da man trodde at det ikke var nødvendig, man trodde samfunnet kunne ivareta alle rettigheter. Vi har levd i et slags reservat her i Skandinavia, skjermet for resten av verden, men nå må folk igjen finne ut av livet sitt selv.

TAR OPP ARVEN: Daniel Alfredson er Sveriges fremste regissør akkurat nå.