OPPGJØR MED FORTIDA: Deja Lindsey (20) er student på Georgetown University, eliteuniversitetet i USAs hovedstad som nå gjennomfører en rekke tiltak for å gjøre opp for sin fortid i slavehandelen.
OPPGJØR MED FORTIDA: Deja Lindsey (20) er student på Georgetown University, eliteuniversitetet i USAs hovedstad som nå gjennomfører en rekke tiltak for å gjøre opp for sin fortid i slavehandelen.Vis mer

Svart samvittighet

Amerikanske universiteter tar oppgjør med slaveriet.

Kommentar

Torsdag i forrige uke kom meldingen: Georgetown University i den amerikanske hovedstaden Washington DC ber om offisiell unnskyldning for fortidas grusomheter. Universitetet ble grunnlagt av jesuittprester i 1789. Det økonomiske fundamentet var slavehold på nærliggende plantasjer i Maryland.

Mange universiteter i USA har slaveri på samvittigheten. I våre dager aksjonerer studenter ved flere av dem; de forlanger at statuer av grunnleggere som var slaveeiere fjernes, at navn på bygninger omgjøres og at historiske feil rettes opp. Ved Georgetown University kom det til store studentdemonstrasjoner i fjor høst, noe som resulterte i at ledelsen nedsatte ei arbeidsgruppe med mandat til å utrede et mulig historisk oppgjør. Gruppa har utarbeidet en 102 siders rapport som danner grunnlaget for flere forslag til forsoning og kompensasjon.

Georgetowns synder er nemlig svært håndfaste og dokumenterbare. I 1838 solgte jesuittprestene 272 slaver som ble sendt med skip til plantasjeeiere i Louisiana. Overdragelsen innbrakte dem 115000 dollar, som i dag vil tilsvare ca. 3,3 millioner dollar. Salget ble gjennomført for å nedbetale universitetets gjeld i en økonomisk vanskelig periode. Det var altså denne konkrete transaksjonen av levende menneskers kjøtt og blod som sikret universitetets fortsatte eksistens, hevdes det. Navnene på alle de 272 slavene er nedtegnet i arkivene, noe som har gjort det mulig for slektsgranskere å spore opp deres etterkommere.

Forslagene til oppgjør er omdiskuterte. I tillegg til den offisielle unnskyldningen, vil universitetet reise et eget minnesmerke og omdøpe en av de gamle bygningene. Navnet «Isaac» er foreslått, etter en av slavene som er registrert i salgsdokumentene. Flere har hatt innvendinger mot noe som oppfattes som en rasistisk praksis – at slaver bare ble omtalt ved fornavn av eierne – og de som har oppsporet Isaacs etterkommere mener å vite at etternavnet hans var Hawkins. Snubletrådene er mange i dette historiske minelandskapet.

Mest kritikk reises det imidlertid mot manglende økonomisk kompensasjon til etterkommerne. Georgetown University tilbyr dem fortrinnsrett til studieplass, på samme linje med praksisen som innrømmes søkere som har foreldre eller søsken som er tidligere studenter ved universitetet.

Mange peker på at målrettede stipendier ville være en mer passende oppreisning. Etterkommere av slaver er ikke blant de mest velstående grupper i USA. Georgetown University er et anerkjent eliteuniversitet der studiekostnadene beregnes til minst 70000 dollar. Et visst antall gratis studieplasser hadde muligens lettet samvittigheten noen hakk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.