VERNE KILDEVERN: «Kildevernet handler ikke om mediene alene eller at personer skal slippe straff. Kildevernet er samfunnets garanti for at viktig informasjon kommer ut», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
VERNE KILDEVERN: «Kildevernet handler ikke om mediene alene eller at personer skal slippe straff. Kildevernet er samfunnets garanti for at viktig informasjon kommer ut», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Svarte ikke på kritikken

Politiet svarte ikke på hvorfor de innhentet data fra Klomsæts telefon for å dokumentere 22. juli-lekkasjen.

Debattinnlegg

Under tittelen «Lekkasjer i samfunnets tjeneste» svarer politiet på vårt innlegg om det vi har valgt å kalle en skammelig jakt på kilden i Klomsæt-saken. Problemet med svaret er at politiet ikke berører kjernen i vår kritikk: At politiet har innhentet data fra advokat Klomsæts telefon for å dokumentere hvem som hadde lekket materiale fra politiets etterforskning av 22. juli-saken. I stedet forteller politiet om hvilke problemer lekkasjen førte til og avslutter med å spørre Dagbladets lesere om lekkasjen av bildene er avdekking av korrupsjon eller maktmisbruk.

Vi bestrider ikke at lekkasjen var et problem. Vi tar ikke stilling til om det var rett eller galt av pressen å publisere materiale. Det er en annen debatt. Vårt innlegg handler om kildevernet.

Kildevernet betyr at pressen har rett til å nekte å oppgi sine kilder hvis man mener at de bør beskyttes. Hvorfor er dette viktig? Ytringsfrihetskommisjonen, et statlig oppnevnt utvalg, sa det slik:

«For å få fri tilgang til informasjon, og for å fylle sin rolle i demokratiets tjeneste, er det nødvendig at medarbeidere innenfor massemedia har rett til å nekte å oppgi hvem deres kilder er. Uten en slik rett kunne tilfanget av informasjon tørke inn, på en måte som hemmer medienes evne til å løfte frem samfunnsviktig informasjon.»

Kildevernet handler ikke om mediene alene eller at personer skal slippe straff. Kildevernet er samfunnets garanti for at viktig informasjon kommer ut. Mediene skal sikre at ikke frykt hindrer folk fra å gå videre med viktige opplysninger. Dette forutsetter at også de mindre viktige opplysningene har vern. Kildevernet må være absolutt.

Nettopp på grunn av kildevernet stilles det strenge krav til når politiet kan gjøre beslag i pressens materiale. Vår påstand er at politiets innhenting og bruk av trafikkdata, var en omgåelse av disse kravene og dermed et inngrep i kildevernet.

I oktober i fjor konkluderte Høyesterett med at anførslene om at dette var en omgåelse av kildevernet, «har klart ikke noe for seg». Høyesterett setter altså ikke til side kildevernet fordi informasjonen ikke var viktig nok, men de var uenige i at bruken av teledata fra Klomsæts telefon var et inngrep i kildevernet.

Vi fastholder at dette i praksis var et inngrep i kildevernet, og det er det som er grunnlaget for vår kritikk av politiet. Spørsmålet som må stilles er ikke om lekkasjen avdekket maktmisbruk eller korrupsjon. Spørsmålet er om vissheten om at politiet kan ta utskrift fra din telefon for å sjekke om du har vært i kontakt med en journalist, gjør at du ikke tør gå til pressen med opplysninger. Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, har samfunnet et problem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook