Svarte skygger

Proft, oppslukende og brutalt om engelske straffanger og nedslakting av aboriginene.

BOK: De fleste litt tilårskomne husker vel 1980-tallets farsott «Mot alle vindar» – TV-serien der en svartsmusket Johnny English kom som straffange fra England, og bygget seg et liv i 1800-tallets Australia.

«Den hemmelige elva» av australske Kate Grenville, er skåret over samme lest. Den handler om William Thornhill, født 1777 i Londons verste slum. Aldri varm, aldri mett, og med mange like sultne og iskalde søsken, en forfyllet far og en syk mor. Will gifter seg med lastepramførerens datter. Men fattigdom og sult gjør at han begår en forbrytelse, og sendes med kone og barn som straffange til Australia.

Oppslukende

«Den hemmelige elva» er en proff og til dels oppslukende episk roman. Med et sterkt typegalleri, overbevisende miljøskildringer, spenning og kjærlighet. Første del foregår i et fuktig, kaldt og brutalt London. Annen del i Sydney, som ved begynnelsen av 1800-tallet bare var et gjørmehull med jordhytter, røffe folk og mye alkohol.

Og med «De svarte skyggene» som hele tida overvåker vettskremte nybyggere. Utover i boka har Grenville lagt økende vekt på den grusomme behandlingen av Australias urinnvånere.

Brutalitet

Blant annet på grunn av new age-bølgen, har de australske aboriginene fått stor oppmerksomhet for sin nærhet til naturen, og et svært avansert religiøst system. En oppmerksomhet som grenser til svermeri. Kate Grenville har noe av det i boka si. Men hun er sober, og det er godt fortalt: Spesielt der Thornville og familien jobber så svetten siler for å fø seg selv. De dyrker jorda, bygger hus, lager gjerder. Mens «De svarte» rusler forbi med en kenguru på ryggen. Hvorfor alt dette slitet i det varme klimaet, der mat kan skaffes så lett? Hva er egentlig et sivilisert menneske?

Grenville viser mot slutten at den veloversatte boka er noe mer enn en alminnelig underholdningsroman. Avslutningen er brutal. Og realistisk.