HISTORIEFORTELLINGER: Forfatter og historiker, Øystein Morten, er nå ute med boka "Norske ødegårder" som tar for seg historinee til ni fraflyttede gårder og hus i Norge. Bildet er ikke boka, men hentet fra vårt arkiv, det er tatt på Røros i sin tid. Foto: Anniken Mohr.
HISTORIEFORTELLINGER: Forfatter og historiker, Øystein Morten, er nå ute med boka "Norske ødegårder" som tar for seg historinee til ni fraflyttede gårder og hus i Norge. Bildet er ikke boka, men hentet fra vårt arkiv, det er tatt på Røros i sin tid. Foto: Anniken Mohr.Vis mer

Reiseguide i nedlagte gårdsbruk og fraflyttede hus

Svartedaudens ødegårder vokser fortsatt fram rundt oss

De gamle hus forteller mange glemte historier

Kommentar

Korn og sigd

Jeg fant en gammel sigd

nedgrodd i åkeren.

Bare en skygge igjen av stålet,

et gjennomhullet skrimsel

av rust.

Åkeren blusset etter regnet;

blink av kveldshimmel rann

i neiende våte strå. Jeg tok

et gyllent havrekorn

og knuste det mellom neglene

og så at det var fylt med

stjernelys.

Dette diktet av Hans Børli, fra samlingen «Som rop ved elver» (Aschehoug forlag 1969), er en passe åpning på en sak om ei ny historiehåndbok, nei, en suveren reisebok blant nedlagte og fraflyttede gårdsbruk i Norge. Forfatter er historiker Øystein Morten. Med seg har han hatt den prisbelønte forfatter og fotograf, Pål Hermansen. Boka heter «Norske ødegårder. Historien om stedene vi forlot». Morten skriver blant annet at siden 1970 har mer enn 115 000 gårdsbruk blitt lagt ned i Norge og at det finnes rundt 30 000 bruk der ingen bor lenger. «Omtrent det samme antallet gårder som ble liggende øde etter svartedauden».

Ødegårder? Ifølge Morten er dette begrepet som ble brukt om gårdene som ble liggende fraflyttede etter nevnte dauden den svarte som var en pestepidemi som herjet i Asia og Europa på midten av 1300-tallet. Ifølge Store Norske antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av sykdommen. I Norge er det regnet ut av om lag 60 prosent av befolkningene ble ofre for pesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, nok pest. Morten forteller at han selv bor på en ødegård i Numedal og at han lett merker hvor fort forfallet setter inn og hva han må gjøre for å få stanset dette. «Veggene skrår nedover på baksidene av husene. Fundamentene er i ferd med å glippe, og gulvene sklir ut». Morten er fjerde generasjon i familien som bor på gården og skriver med humor:

«Jeg ser for meg notatet i bygdeboka om hundre år: «Husene på tunet ble holdt i god hevd helt til Øystein Morten overtok».

Hermansen og Morten har tatt for seg ni gårder på sine mange reiser der alle stedene, små som står, har flust av historier i de mosegrodde veggene og knuste vinduene. Og, det bor flere kortromaner i gjenglemte loft og i de skumle hoggormkjellerne. Vi ser av bildene at gårdene er helt overgrodde eller nesten helt forsvunnet. Blitt installasjoner i naturen, dette er også bilder på vårt kulturlandskap som sakte gror igjen. Vi får også glimt inn i kjøkken og stuer der klokker står stille på veggen, mens en kalender forteller at i dette året ble denne heimen hjemløs. Som det står: «Ødegårder er små museer der tiden synes å stå stille. Ofte lar de seg ikke tolke uten videre.» Alle som reiser rundt i Norge ser forlatte gårder og hus der vi mange ganger har lyst til å stoppe og viske: Hva skjedde her? Lykke til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook