SVARTLAMON:  Håkon Bleken og Håkon Gullvågs berømte veggmaleri i aksjonen for bevaring av bydelen i Trondheim. Foto: Tore Wuttudal / Samfoto / NTB Scanpix
SVARTLAMON: Håkon Bleken og Håkon Gullvågs berømte veggmaleri i aksjonen for bevaring av bydelen i Trondheim. Foto: Tore Wuttudal / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Svartlamons visjoner

Opprinnelig var Svartlamon en nedsettende betegnelse på den fattigste delen av Lademoen i Trondheim.

Kommentar

I dag er Svartlamon et hedersnavn. Svartlamon i Trondheim, som i 2001 etter et konstruktivt samarbeid mellom beboerne og Trondheim kommune ble omregulert til et byøkologisk forsøksområde. Men hva er byøkologi, og ble målsettingene for Svartlamon oppnådd?
Det er to av flere spørsmål som stilles på seminaret «Hva skal skje med Svartlamon?» i Verkstedhallen på Svartlamon, arrangert av Breidablikk — nasjonalt forum for kulturarv, ledet av kulturhistoriker Sjur Harby.

Svartlamon har en hissig fortid og ble en av de tøffeste politiske kampsaker i Trondheim etter 2. verdenskrig. Politikerne ville fortsette rivingen av arbeiderboligene som tyskerne begynte under krigen. Den ble, med stor iver, gjenopptatt i 1970-åra. 75 av trehusene ble bulldoser-mat.
Politikerne ønsket tomter til næringsindustri, en langt mer lukrativ inntektskilde enn arbeiderboligene i bydelen med historie tilbake til 1870-åra. Riksantikvaren grep etter hvert inn og ønsket bevaring av resterende hus. Men Miljødepartementet ville at bydelen skulle forbli industriområde.

Da ble det fart i motstanden. Mange midler ble tatt i bruk for å bevare Svartlamon. Beboerforening ble stiftet i 1995 og fikk hindret riving av noen murgårder. Beboerne og andre kampklare som det ble mange av, fikk med seg sterke krefter, blant dem forfatteren Kim Småge og kunstnerne Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. Kunstnerne klatret opp på stativ og malte et veggmaleri, 8 x 7 meter, på gavlveggen til et av de rivningstruede husene.
Mediedekningen ble formidabel, og politikerne som underveis hadde prøvd å stoppe utformingen av kunstverket, måtte bøye seg. I 1998 ble området bevart. Bystyret vedtok Svartlamon som en alternativ bydel med rom for eksperimenter, både med boliger, boformer økologi og energi, og sosialt samspill i kunst, kultur og næringsutvikling. Veggmaleriet står der den dag i dag som et evig minne om at det nytter å bry seg.

Håkon Bleken har sammen med Håkon Gullvåg stor del i æren for at Svartlamon fikk leve. Håkon Bleken, som aldri har vært skvetten i samfunnsdebatten, deltar i dag på seminaret og skal være med og gjøre stas på en annen viktig stemme i kulturlivet; Lotte Sandberg som på grunn av en alvorlig nevrologisk lidelse har forlatt spaltene i Aftenposten som kommentator og kunstkritiker. Hun er æresgjest under seminaret.

Lotte Sandberg har vært en av de aller ypperste kritikere i Norge og levert kritikker som tilfredsstiller mange krav, mener Håkon Bleken. Det er ikke godt nok å like eller mislike, Lotte Sandberg har begrunnet sine påstander. Han framhever også Lotte Sandberg som et modig menneske i kulturlivet. Begge har de vært motstemmer i norsk kulturdebatt. Det er et riktig valg å hedre henne nettopp på Svartlamon, i dag synonymt med mennesker som orker å ta kampen for et livssyn og kulturvern, med de omkostninger det medfører.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.