Svartmaling tjener ingen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Et nattsvart bilde av regjeringens innsats generelt, og for forskningen spesielt, blir presentert av Per Brandtzæg i Dagbladet 5. januar. Likeledes bruker medisinstudentene Andreas Saxlund Pahle og Petter Kirkeby Risøe en kronikk for å argumentere for at norsk forskning er middelmådig (Dagbladet 2. januar). Jeg kan uten videre slutte meg til Brandtzægs høye ambisjoner på vegne av forskningen. Men det er nødvendig at aktørene i forskningsdebatten har et mer balansert bilde av tilstanden i norsk forskning dersom vi skal lykkes i å øke forståelsen for forskningens sentrale plass som fundament for morgendagens månelandinger.

Norsk forskning er ikke i krise. På mange områder har norsk forskning hatt god framgang. For eksempel økte antallet vitenskapelige artikler fra norske forskere med hele 40 prosent fra 2002 til 2006, hvorav vitenskapelige artikler forfattet i samarbeid mellom både norske og utenlandske forskere sto for mesteparten av økningen. Norske forskningsmiljøer har også god uttelling i den skarpe internasjonale konkurransen i EUs rammeprogram for forskning. Til EUs sjette rammeprogram ble hele 28 prosent av søknadene med norsk deltakelse godkjent. Til sammenlikning var gjennomsnittet for EU-landene på om lag 18 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer