Svarttrosten er folkets fugl

Dødsstraffen opphevet for vår fineste sanger.

SNART I GANG: Svarttrosten er klar. Om kort tid fyller den vårnatten med sine enestående, melankolske triller. Foto: Wikipedia
SNART I GANG: Svarttrosten er klar. Om kort tid fyller den vårnatten med sine enestående, melankolske triller. Foto: Wikipedia Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Omtrent på denne tida for to år siden skrev jeg i denne spalten om svarttrosten - av flere årsaker. Nå er den rett rundt hjørnet igjen. Jeg kjenner en dirrende forventning foran det årlige møtet med dens enestående sang. Egentlig er den her hele året, men først når våren kommer, åpner den nebbet. Av alle de kvitrende småfuglene, er den kongen. Dens melodiøse, dype, melankolske triller berører noe i oss som knytter bånd mellom sjel og natur.

«De fleste människor berörs av fågelsång, om inte av annat skäl så för at den är et påtagligt bevis på naturens uppvaknande. Det som nyligen var tyst och dött har plötsligt fått liv.» Slik innleder den svenske læreren, essayisten og elskeren av fuglesang og musikk, Staffan Börjesson, sin bok «Fågelmusik - Ett tema med variationer» (2002). Den er en klassiker og nærmest umulig å oppdrive (jeg har hatt flaks). Jeg skal komme tilbake til Börjesson og svarttrosten når det lir litt lenger utpå våren.

I mai 2016 skrev jeg om denne fantastiske sangeren under tittelen «Hvem vil skyte en svarttrost?». Bakgrunnen var rystende, for ikke å si makaber, for oss som liker å lytte til fuglesang. Miljødirektoratet kom med et forslag om å tillate jakt på svarttrost og måltrost for perioden 2017-2022. En seniorrådgiver forklarte dette vanvittige utspillet med at deres oppdrag er «å foreslå nye arter for jakt». Ikke noe om at disse fuglene plager noen eller truer med å bli for mange. Men fordi man har slikt å gjøre, for eksempel sette ut skuddpremier på sangfugler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer