Sveitsisk motstand

Ingress

Meninger

Et knapt flertall av velgerne i Sveits kan ha skutt seg sjøl i foten i helgas folkeavstemning om å oppheve avtalen om fri bevegelse av personer fra landene i EU og EFTA. De sa nei til såkalt «masseinnvandring». Dette sa riktignok mange om de norske velgerne også, da flertallet her sa nei til medlemskap i EU i 1972 og 1994. Men dette er annerledes, og Norge har, uten å være med, åpnet grensene for EU-borgere.

Sveits ligger omgitt av EU på alle kanter, og den sveitsiske økonomien er helt avhengig av EU-landene. Når den sveitsiske økonomien har klart seg så godt gjennom euro-krisa, så skyldes det blant andre ting tilgangen på godt kvalifisert arbeidskraft fra EU. Men nå ser det ut som om alpelandet bare vil ha rike skatteflyktninger med svarte formuer fra EU.
Sveits har ikke mye velvilje å tære på i institusjonene i EU. De har stadig kommet med krav om særordninger. Forholdet mellom EU og Sveits styres av ikke mindre enn drøyt 120 avtaler. Dette er veldig arbeidskrevende for bare ett, lite land, synes man i EU.

Når Sveits vil ha fri adgang til det indre markedet i EU for sine varer og tjenester, og ikke minst for kapitalen i de sveitsiske bankene, så får de værsågod også godta fri bevegelse for borgerne i EU-landene. I utgangspunktet avviser EU blankt å forhandle om «kvoter» for EU-borgere som søker arbeid og opphold i Sveits. Men nå har den føderale regjeringa i Bern fått ordre fra velgerne om å forhandle om nettopp dette med EU. Da kan EU, gjennom det som kalles for «giljotin-klausuler», komme til å trekke tilbake den ene etter den andre med Sveits og virkelig sette landet i knipe. Forhandlingene kommer til å bli beinharde for Sveits, og uansett rikdom kommer alpelandet til å kjenne seg lite i ved forhandlingsbordet.
Dette er så vanskelig fordi det ikke dreier seg om bare enda et par små særordninger. Sveits prøver nå å få unntak for den ene av EUs fire grunnleggende friheter.

I utlandet jubler nå ytre høyre over denne seieren for innvandringsmotstanderne i Sveits. Det samme gjelder alle som hater EU. Men også andre, både innenfor og utenfor EU, bør tenke over hva som rører seg i folkedypet over hele Europa når det gjelder holdningene til fremmede. Det finnes åpenbart i alle land en mer eller mindre utbredt frykt for egen, nasjonal identitet, som man tror de fremmede kommer til å ødelegge.
I Sveits kan velgerne komme til å angre når de ser følgene av sitt vedtak. Det vil tida vise. De politiske lederne i de andre partiene, ledere i næringslivet, fagbevegelsen og andre organisasjoner, har det vanskelige oppdraget å forklare hvor vanskelig det er for Sveits å diktere EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.