VIKTIG VURDERING: I en barnelovsak, uttaler en sakkyndig seg om viktige spørsmål som foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse. <cutline_name>Illustrasjonsfoto: NTB scanpix</cutline_name>
VIKTIG VURDERING: I en barnelovsak, uttaler en sakkyndig seg om viktige spørsmål som foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Barnelovsaker:

Svekker rettssikkerheten

I barnevern- og straffesaker kvalitetssikres den sakkyndiges rapport. Det er rett og slett uforståelig at det ikke skjer i barnelovsaker også.

Meninger

Vi som skriver dette innlegget, arbeider daglig med foreldretvister etter barneloven. Vi møter hyppig rettsapparatet og deres behandling av disse viktige og alvorlige sakene om hvor barna skal bo fast, og vi forholder oss til rettens vurderinger av fast bosted og mye samvær barn skal ha med den av foreldrene de ikke bor fast hos, eventuelt om barna skal bo like mye hos begge foreldre.

I de aller fleste saker som går til hovedforhandling, oppnevner retten en sakkyndig psykolog som får et mandat. Den sakkyndige gjør sine vurderinger og utarbeider en skriftlig rapport som foreligger før hovedforhandlingen. Den sakkyndige er også til stede i retten og avgir vitneforklaring etter at parter og vitner har forklart seg.

Den sakkyndige forklarer seg til sist, fordi vedkommende skal ha mulighet for å korrigere i sine vurderinger på bakgrunn av bevisføringen, og før den sakkyndige kommer med sine endelige råd til retten. Retten pleier i de aller fleste tilfeller å følge den sakkyndiges anbefalinger.

Vi er dermed svært avhengige av at de sakkyndige rapportene er av høy faglig kvalitet.

I motsetning til øvrige saker så som straffesaker og barnevernssaker, må ikke den sakkyndige rapporten en sakkyndig avgir i en barnelovsak godkjennes av en kommisjon før retten kan legge den til grunn. Men det er vanskelig å forstå hvorfor sakstypene behandles forskjellig.

I en barnelovsak, uttaler en sakkyndig seg om viktige spørsmål som foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse. Og i motsetning til andre saksområder, er det helt vanlig at en sakkyndige i barnelovsakene møter barn på deres hjemmearena og hører barnet i hva barnet ønsker. Høring av barn og fortolkning av deres utsagn kan være svært vanskelig. Det er rett og slett uforståelig at man har ekskludert sakkyndige rapporter i barnelovsakene fra vurdering av en kommisjon, når man har funnet grunnlag for kvalitetssikring i både barnevern- og straffesakene.

En kvalitetssikring fra en kommisjon ville gitt både parter og profesjonelle aktører økt trygghet til at rapportene som utarbeides kvalitetssikres slik de gjør i barnevern- og straffesakene. Videre vil en kommisjon gi en profesjonell aktør mulighet for å bringe til torgs innsigelser om det sakkyndige arbeidet på en saklig og relevant måte i forkant av hovedforhandlingen, uten å måtte ta dette opp overfor den dommeren som har oppnevnt vedkommende psykolog som sakkyndig.

Det er å anta at det også for de sakkyndige psykologer som jobber med barnelovsakene, vil være betryggende at arbeidet blir godkjent av en nøytral kommisjon før det legges til grunn for en families liv og fremtid.

Det er problematisk når en sakkyndig i en sak anbefaler retten løsninger som går på tvers av det som må oppfattes som vanlige psykologfaglige tilrådinger i en tilsvarende sak, men det er slett ikke uvanlig. Slik sakene behandles nå, må man angripe dette ved å forsøke å få oppnevnt en ny sakkyndig – noe som kan by på utfordringer.

Dersom rapportene ble prøvd av en kommisjon, kunne saklig kritikk av vurderinger og manglende eller misforståtte psykologfaglige vurderinger og andre vurderinger på en saklig måte tas opp overfor kommisjonen – noe som uten tvil hadde vært en større sikring av rettssikkerheten.

De sakkyndige i foreldretvister blir tillagt stor vekt, og det er svært sjeldent at dommere ikke følger de sakkyndiges råd. Med tanke på den betydningen de sakkyndige får i barnesakene savner vi bedre forutberegnelighet og bedre sikring av rettssikkerheten rundt det sakkyndige arbeidet. Herunder mener vi at de sakkyndige rapportene i en barnelovsak bør gjenstand for kontroll av en kommisjon på lik linje med sakkyndige rapporter i straffesaker og barnevernssaker.

Kontroll av en kommisjon vil øke rettssikkerheten, forutberegneligheten og muligheten for å rette saklig kritikk før domstolen legger rapporten til grunn for sin dom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook