PRODUKTIV: John Ajvide Lindqvist har nylig utgitt sin nyeste roman, «Låt dom gamla drömmarna dö» i Sverige. Om et par måneder kommer enda en bok, som bare skal ut på lydbok. Han er også klar med et stykke på Dramaten.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PRODUKTIV: John Ajvide Lindqvist har nylig utgitt sin nyeste roman, «Låt dom gamla drömmarna dö» i Sverige. Om et par måneder kommer enda en bok, som bare skal ut på lydbok. Han er også klar med et stykke på Dramaten. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Svensk horror-konge digger «Død snø»

Nå lar John Ajvide Lindqvist døden ramme «Allsång på Skansen».

Les anmeldelsen av «Lille stjerne» her.

Verken blodsugere eller zombier dukker opp i John Ajvide Lindqvists nye roman på norsk, «Lille stjerne».

Forfatteren bak suksessromanen og filmen «La den rette komme inn», der en ung vampyr gjør en svensk drabantby til et blodbad, har skrevet en bok helt uten overnaturlige innslag.

Samler folket

- Jeg har ingenting imot «Allsång på Skansen». Snarere tvert imot, jeg liker programmett veldig godt, forklarer John Ajvide Lindqvist, på snarvisitt i Oslo, der han i går kveld møtte kollega Johan Harstad på Litteraturhuset.

- For svenskene er vel dette showet en slags nasjonal høymesse?

- En god beskrivelse. I vår tid er det veldig få programmer som har en så samlende effekt. Som alle har sett, og som de snakker om neste dag på jobben. En skikkelig folkefest.

- Som får et durabelig skudd for baugen i din roman.

- Ja men det er slik jeg jobber. Jeg er ute etter å skremme. Jeg vil skrive slik at jeg også skremmer meg selv. Når jeg ser noe som er veldig flott og idyllisk, tenker jeg straks: Hva om noe forferdelig skulle skje akkurat her?

Bjørkene suser

- Har du selv deltatt mye på Skansen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg var der mens jeg jobbet med boka, for å få med meg detaljer. Der suser det gjennom bjørkene mens vi synger disse gamle slagerne sammen i en slags evig, ungdommelig glede. Dette er et bilde vi svensker har av oss selv. Men tenk om dette lyset ble byttet ut med et mørke. Hvis noen vil hevne seg på hele Sverige, fins det ikke noe bedre sted å gjøre det på.

- Boka hovedpersoner er to jevnaldrende jenter i tenåra?

- De er to utstøtte sjeler som finner hverandre. Slik sett er det en kjærlighetshistorie, med det jeg vil kalle en lykkelig slutt. Men boka handler også om å være ung i dagens mediale landskap. Om lengselen etter å bli kjendis og komme på TV.

Om «Idol», et program som framelsker mobbing og vinnerkultur. Jeg har fått brev fra lesere i den alderen som kjenner seg igjen og finner trøst. Det setter jeg enorm pris på.

- Du har vært tryllekunstner. Fins det noen likhet mellom trylling og diktning?

- Begge deler krever at man lærer seg en teknikk for å framkalle det fantastiske.

Vampyr-pionér

- Du skrev om vampyrer før den store bølgen kom, med «Twilight», «True Blood» og så videre. Var du en pionér?

- Jeg liker ikke vampyrer. Det er altfor mange slike historier og for mye romantisering. Jeg forsøkte å skrive en realistisk roman, om hvordan livet ville være for en vampyr i en svensk drabantby. Men jeg er ferdig med vampyrer for godt. Zombier også.

- Som Nordens skrekk-konge, hvilke inspirasjonskilder har du?

- Jeg begynte å lese horror som 13-åring og kjente igjen min egen tilværelse. Jeg har lest mye Stephen King. Men Clive Barker er nok favoritten min. Og filmen «Hellraiser». Men jeg må ikke glemme en norsk film!

- Unnskyld, norsk?

- «Død snø». Den er fantastisk. Nazizombier! Jeg har kjøpt den på Blu-ray.  Jeg elsker den filmen, og ikke minst slagordet på plakaten: «Ein! Zwei! Die!»