©SCANPIX SWEDEN, 1963-12-31.
Deckarförfattaren Stieg Trenter.
Med en fiol i bakgrunden.
Foto: SCANPIX
Code: 20360
©SCANPIX SWEDEN, 1963-12-31. Deckarförfattaren Stieg Trenter. Med en fiol i bakgrunden. Foto: SCANPIX Code: 20360Vis mer

Svensk krims besteforeldre

Stieg Trenter og Maria Lang er begge aktuelle i Norge.

Meninger

Svensk kriminallitteratur har de siste tjue åra flommet så til de grader over at man glemmer at også svenskene har en blodig fortid. Ikke som Norge riktignok. Vi har vår Stein Riverton alias Sven Elvestad, som strødde sine romaner utover verden og skapte minst ett internasjonalt mesterverk, «Jernvognen», allerede i 1909.

Men svenskene har også ei fortid, og vi snakker ikke om Maj Sjöwall og Per Wahlöö, som fornyet kriminalromanen gjennom sine ti Martin Beck-romaner fra 1965 til 1975. Før dem opererte én mann og én kvinne, som man kunne kalle svensk krims besteforeldre. Den ene opererte på landsbygda, den andre i Stockholm. Vi snakker om Maria Lang (1914—1991) og Stieg Trenter (1914-1967).

Nå er begge Norges-aktuelle. Flere Maria Lang-romaner er utgitt på Silke Forlag, mens Bokvennen ved påsketider i år utga den første av en planlagt serie Stieg Trenter-romaner. En serie på seks Maria Lang-romaner er filmet for TV, i episoder som dukker opp på TV2.

De to gjorde sin entre rett etter andre verdenskrig. Maria Lang, eller Dagmar Lange som hun het, var svenskenes Agatha Christie. Hun debuterte med «Det er ikke bare morderen som lyver» i 1949. I tradisjonell stil opererer hun med en proff og en amatør, politimannen Christer Wijk og den kvinnelige forfatteren Puck Ekstedt. Bøkene er av feelgood-typen og foregår stort sett i bygdesamfunnet Skoga. Lang var meget produktiv og utga romaner årlig fram til 1990.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at hun døde, lå forfatterskapet brakk, uten nyutgivelser helt fram til 2013, og ved hundre års jubileet i 2014 fikk hun sin biografi. På Langs hjemsted Nora ligger et museum. Hennes nevø Ove Hoffner tilbyr interesserte guidet tur i hennes mørke univers.

Stieg Trenters verden var Stockholm. Han var født Johansson, men tok forfatternavnet etter romanen «Trents siste sak» av E.C. Bentley. Hans helt Harry Friberg er fotograf og opptrer i de fleste av de rundt 26 bøkene han utga etter debuten med «Ingen kan stanse døden» (1943).

Trenter fanget inn den svenske hovedstaden med stor detaljrikdom. I byen har Stieg Trenter-selskapet satt opp små plaketter på steder som spiller en sentral rolle i Trenters romaner. Mange av bøkene hans er utgitt på norsk, men nå kommer en ny serie. «Farlig forfengelighet» (1944) er den første med Harry Friberg, som er bygd på Trenters gode venn, den kjente fotografen K.W. Gullers. Gullers elegante og noir-pregete bybilder kan beskues i boka «Stieg Trenters Stockholm» (1987).

I en liten pamflett kalt «Hur man skriver deckare» (1947) skriver Trenter at det ikke er nok «å arrangere et gåtefullt mord og etter hvert la detektiven løse problemet». Ånei, «på den lang veien til morderens avsløring må det skje en masse eiendommelige og oppsiktsvekkende og helst skrekkfylte hendelser som alle må ha sin forklaring».

«Enkelte lesere legger hovedvekten på spenningen, andre på logikken og intrigen,» skriver han og legger til: «Noen ganger er disse elementene være vanskelige å forene.» Hører dere, alle svenske krimforfattere. Det er bestefar som snakker.