Svensk og sint

Carl-Johan Vallgren (40) har markert seg som en av de mest populære forfatterne i Sverige. Likevel utgir han ei bok der han nærmest melder seg ut av nasjonen.

Fråden står av boksidene i Carl-Johan Vallgrens nye roman på norsk, «Til herr Bachmanns brosjyre». Hva han raser mot? Sverige, Sverige og atter Sverige. Boka er det rene nidskrift, en eneste lang hån mot alt som er svensk: kulturen, lynnet, selvgodheten, strebingen, hykleriet.

«I dette landet er forstandsløsheten satt i system, middelmådigheten er opphøyd til norm, misunnelsen og skadefryden regnes mer eller mindre som kardinaldyder,» skriver Vallgren i boka, og «den raskeste måten å gjøre karriere og skape seg en formue på her i landet ... er å arbeide som journalist eller kommentator i disse boulevardavisene ...»

MANNEN HADDE MYE å hevne. Dette er nemlig ingen ny bok. Den kom ut i 1998, etter at den Berlin-bosatte Vallgren opplevde å bli utstøtt av det litterære miljøet da han utga sin roman «Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov». På norsk kommer «Til herr Bachmanns brosjyre» akkurat i rett tid til jubileet for unionsoppløsningen, like velkommen som en samling svenskevitser.

-  Man kan nok le av den, sier Vallgren.

-  Jeg har ikke lest den på en stund, men da jeg kikket på den nå, lo jeg høyt. Av mine egne formuleringer. Dette er ei bok jeg står inne for.

-  Er den antinasjonalistisk?-  All nasjonalisme er feil. Patriotisme er noe helt annet. Men jeg tror svenskene er usikre på nordmennene. De vet ikke riktig om 17. mai-feiringen er nasjonalistisk eller patriotisk.

FORFATTERE SOM fråder mot sine fedreland, fins det mange av. Thomas Bernhard i Østerrike, Hugo Claus i Belgia, Michel Houellebecq i Frankrike, Aksel Sandemose i Danmark. Amalie Skram meldte seg ut av Norge. Henrik Ibsen fikk 900 kroner i stipend og ble borte i 28 år. Agnar Mykle skrev skjærende ironisk om sitt hjemland. Og her er et utdrag av et brev fra Jens Bjørneboe:

«Nordmenn tenker aldri individuelt, men bare i gruppemeninger, og bare ut ifra hva som kan lønne seg . Vær ubegavet, uoriginal, uvitende og kryp smigrende omkring for alle som har innflytelse i dette vesle, skitne kråkeredet, - lær folk å kjenne ved å logre for dem og rose dem, så skal det gå deg vel i Norge.»

-  Fantastisk, sier Vallgren om Bjørneboe-sitatet.

-  Det minner jo veldig i tonen om min bok. Mitt ideal var framfor alt Strindberg, med bøker som «En dåres forsvarstale» og «Inferno». Men boka hadde jo en bakgrunn. Jeg følte at «Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov», som jeg hadde jobbet med i årevis, ble grundig misforstått i svenske aviser.

-  På hvilken måte?-  Den ble slaktet av kritikere som ikke forsto sjangeren. Det er bare Selma Lagerlöf som har skrevet fantastisk litteratur i Sverige. Den realistiske romanen har stått i høysetet. Dette var noe helt annet. Jeg opplevde mottakelsen nesten som en konspirasjon.

-  Og dermed ble du sint?

-  Jeg følte at jeg måtte svare. Jeg begynte på et brev. Det ble på 130 sider. Men jeg sendte det ikke til noen, i frykt for at de ville sende folk i hvite frakker for å hente meg. I stedet omarbeidet jeg det litt og utga det som bok.

VALLGRENS BOK er full av energi, av «frustrasjon, raseri og paranoia», som han selv uttrykker det.

-  La nasjonen deg for hat? Ble du fratatt passet? Slettet fra rullene?-  Langt ifra. Den forsvarte seg mot mitt angrep ved å elske boka. Jeg fikk strålende kritikker. Min neste bok fikk til og med August-prisen.

-  Snakker vi om en svensk, intellektuell sadomasochisme?

-  Kanskje. Og et voldsomt selvforsvar.

-  Og fra din side; er dette en form for tenåringsopprør i moden alder?

-  Just presis! Eksakt! Der sa du det. Et litt seint pubertalt opprør. Men et land trenger slike bøker. Det burde komme minst en i året. Det ville det kanskje gjort også - hvis ikke folk var så himla redde for å miste stipender og bekjentskaper og gunst og så videre i dette konfliktredde, strømlinjeformede, sosialdemokratiske samfunnet hele kulturen vår graviterer omkring.

POPULÆR: I Norge har Carl-Johan Vallgren høstet utmerkede kritikker for bøkene «Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov» og «Den vidunderlige kjærlighetens historie». Den siste fikk den svenske August-prisen og er solgt til 20 land.