Svensk rocktorgrad

Elsker, elsker det å rocke.

CD: «Origin» - fryktinngytende nok med et «det vil komme mer»-antydende Volume I etter seg - er svenske The Soundtrack Of Our Lives' fjerde album. Deres storhet har i aller høyeste grad vært til stede også på de tre foregående platene, hvor Ebbot Lundberg & co har introdusert, brettet ut, foredlet og perfeksjonert sitt «rock som idéhistorie»-uttrykk.

Fettfritt og konsist

På de to første platene, «Welcome To The Infant Freebase» (1996) og «Extended Revelation» (1998), gikk de ikke av veien for å strekke låtene i prog-retning, det kunne faktisk tidvis skli litt vel mye ut. Hadde bandet fått det som de ville, hadde «Infant Freebase» vært en dobbel-cd.

Det internasjonale gjennombruddsalbumet «Behind The Music» (2001) var mer kortfattet, mer rett på sak. På «Origin» fullfører de denne jobben, og komprimerer alt de er bra på til et kort, tilgjengelig og lettfattelig popformat .

De er nå nede i drøyt 50 minutters spilletid, og gir oss et helt fettfritt, konsist album med 12 topp låter - dyptloddende, ambisiøse, begivenhetsrike, smarte, sexy komposisjoner, fulle av rockhistoriske fotnoter, servert med Ebbot Lundbergs sedvanlig professorale autoritet, alltid med fokus på instinktivt fengende melodier bak, under og ved siden av karismatiske riff og allsangvennlige refrenger.

Svimlende

Dette er musikk som snakker veldig mye til hodet, og spesielt til folk med store platesamlinger, men samtidig er det musikk som snakker høyt og tydelig til hjertet . Det er en plate man føler på kroppen. Det er en plate å kjøre bil til. En plate å elske til. En plate å spille høyt hele lørdags kveld, og hele søndag morgen også.

Først halvdel av plata er spesielt svimlende, den råeste «side 1» på mange, mange år: Sjekk hvordan de sakte men sikkert får opp turtallet på åpningen «Believe I've Found» , det tar drøyt to minutter før første utslag på eufori-skalaen kommer. «Transcendental Suicide» er popmusikk i fåreklær, en svimlende anthem hvor TSOOL nok en gang besøker «Gimme Shelter»s intro-dynamikk, før tordnende trommevirvler og skarpladde gitarer kjører over deg.

Heading For A Breakdown» og «Mother One Track Mind» er melodiøs riffbomber av den typen som TSOOL fikser bedre enn alle andre, garasjebulder utført som classic rock .

Omtrent som før

Jane Birkin-duetten «Midnight Children» er dessuten et utmerket eksempel på TSOOLs raffinerte «stjel-uten-at-det-synes»-metode: I stedet for dra på en skamløs Serge Gainsbourg-trip, liksom bare drysser de litt stemningssettende Gainsbourg- støv og et par velplasserte stønn over låtens åpningsparti. Det er nok, de har understreket sitt poeng på elegant, unseelig vis, og kan gå over til å være seg selv i en myk, funky, eventyrlig lettpsykedelisk poplåt. Enda et erketypisk TSOOL-øyeblikk.

Man kan selvsagt kritisere The Soundtrack Of Our Lives for å låte omtrent som før her, at de ikke har forandret seg så mye. Sutrer du for det, er du ikke glad i rock, og bør bruke tida og pengene dine på andre ting.

Er vi litt nasjonalsjåvinistiske, kan vi si at dette er svenskenes «Apocalypse Dudes», en bauta over akkumulert storhet og slagkraftighet. Dette er rock som klatrer opp på skuldrende til all annen rock, for siden å stå hoverende med armende høyt i været.

I ett ord: Überrock.

STORT FRA SVERIGE: The Soundtrack Of Our Lives med Torbjörn «Ebbot» Lundberg lager rock som klatrer opp på skuldrene til aannen rock, mener Dagbladets anmelder.