FØRSTE SKRITT:  Stefan Löfven klarte å ta over makta. Det blir verre å beholde den. På fredag presenterte han sin nye regjering.
Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix
FØRSTE SKRITT: Stefan Löfven klarte å ta over makta. Det blir verre å beholde den. På fredag presenterte han sin nye regjering. Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpixVis mer

Svensk spagat

Stefan Löfven har dannet en historisk svak regjering. Det betyr små endringer i svensk politikk de neste åra.

Kommentar

Fredag presenterte Stefan Löfven sin nye regjering. Med Miljøpartiet i regjering for første gang, var et flertall av statsrådene nykommere. Statsministeren selv er en fersking. Han har bare vært heltidspolitiker i to år og har aldri sittet i riksdagen, hvor han nå skal manøvrere i hittil ukjent farvann.

Det blir ikke enkelt. De mest håpefulle tror Löfvens solide erfaring fra fagbevegelsen som forhandler, vil komme godt med. Andre peker på at Löfven trolig er fornøyd med å tvinges til sentrum for å få gjennomslag. Det eneste som er sikkert er at valgkampens løfter om å reversere den borgerlige Alliansens reformer på sentrale områder, ikke minst når det gjelder skatt og velferd, ikke vil innfris med det første.

I flere år har de rødgrønne i opposisjon beskyldt de borgerlige for å undergrave velferdsstaten og skape økte klasseskiller. I valgkampen ble det lovet milliardsatsinger, som blant annet skulle finansieres gjennom økte skatter og avgifter.

Med høstens valgresultat fins det ikke flertall for en slik politikk og dermed har Löfven et alvorlig pengeproblem. Hans regjeringserklæring er full av vage formuleringer og mye symbolpolitikk. Det skyldes nok dels at Socialdemokraterna og Miljøpartiet ikke har rukket å forhandle ferdig, men forteller også at Löfven forbereder seg på brede kompromisser med sentrumspartiene. Det gamle støttepartiet Vänstern er allerede dypt skuffet og har varslet at deres støtte langt i fra kan tas for gitt. Stemningen mellom de gamle allierte er iskald. Foreløpig har heller ikke Centern eller Folkpartiet vist noen tegn til samarbeidsvilje.

Og bakom lurer Sverigedemokraterna. For å få gjennom budsjettet seinere i høst, er Löfven avhengig av at SD ikke støtter de borgerliges forslag. Enn så lenge er SD ute i kulda, men allerede slår den tverrpolitiske motstanden sprekker. På lokalplan er borgerlige partier i samtaler med SD for å oppnå flertall i kommunestyrer, og på riksplan er det uvisst om Fredrik Reinfeldts etterfølger vil innta den samme uforsonlige linja.

Moderaterna begynner å innse at motstanden mot SD står mellom dem og regjeringsmakt. Det var lettere å være prinsippfast da SD lå rundt sperregrensen og kunne omgås. Nå er partiet vanskeligere å ignorere.

Som i Norge sitter små sentrumspartier med tunge forhandlingskort, og kan få gjennom mye politikk de neste fire åra under en sosialdemokratisk regjering. Det synes nok også Miljøpartiet er helt greit. Det stemte ofte med Alliansen i forrige periode. Venstresidas velgere som trodde på den harde valgkampretorikken, har derimot all grunn til å være skuffet. De kan ende med knapper og glansbilder.