Svenske i full fyr

Febril svenske som smittet publikum med sin varme.

Stefan Sundströms stigende popularitet i Norge er vel fortjent. Lørdag kveld kvitterte han med en gnistrende konsert. Det var en febersyk Sundström som besøkte Norge, men en anelse mindre trøkk i stemmen var det eneste som røpet dette.

Sundström ga det fulltallige publikumet på den intime rockeklubben valuta for penga. Konserten viste spennet i hans musikalske uttrykk, som inneholder viser i Bellman/Vreeswijk-tradisjon, en dæsj Tom Waits' teatrale uttrykksfullhet og Rolling Stones' rock-driv.

Hans univers er befolket med fargerike skikkelser, som vi er blitt kjent med gjennom sju- åtte album.

Sundström bruker dem til å beskrive samfunn og omgivelser, kjærlighet og svik, egoisme og karrierejag. Historiene er morsomme, underfundige, burleske og som regel drivende godt fortalt. Sundström er en komplett trubadur og rocker, som like gjerne står på scenen alene med akustisk gitar som med fullt band. På John Dee hadde han ni kvinner og menn i ryggen - et lokomotiv der Sundström var fyrbøter.

Sundström vrir lepper og stemmebånd som en skurefille. Han synger visuelt; vrenger gummiansiktet og viser med resten av kroppen at han mener alvor.

Det var lite å utsette på konserten, selv om den ikke var så magisk som den han ga på Gamla for tre år siden. Bortsett fra at jeg ikke likte den litt for spretne versjonen av «Under isen», var det ikke det vi fikk servert som var problemet. Det var det vi ikke fikk, for jeg hadde så utrolig mange flere på ønskelista.