Ulv og jakt:

Svenske ulvetilstander

Skyt ikke vent til vi finner ut hvor mange det er forsvarlig å drepe. Hvor skal kommaet settes, spør Geir Ramnefjell.

Kommentar

Natt til i går startet ulvejakta igjen i Norge. I januar skal jegerne gå løs på ulvene innenfor ulvesonen. 42 ulv skal skytes, av totalt 56 i den helnorske ulvestammen. 75 prosent av en art som er rødlistet og kategorisert som «kritisk truet».

Hvordan kan vi være sikker på at det går bra?

Det baserer vi på forskning fra Sverige. Landet nordmenn ellers i begrenset grad stoler på, har servert oss kunnskapen vi legger til grunn for hva som er en bærekraftig bestand i Norge.

Ulven er et spesielt dyr. Den får stortingspresidenter til å protestere på plenen utenfor nasjonalforsamlingen – mot egen regjering. I dette klimaet er det lett å forstå at det er politikerne, ikke forskerne, som bestemmer hva som skal til for at ulven kan leve videre i Norge.

Den sinnrike, norske ulveforvaltningen har dette som utgangspunkt: Stortinget har bestemt at det skal være 4-6 kull med ynglinger i året.

Det var meningen at dette skulle være en nedre grensen, men den blir praktisert som en øvre grense. Dermed kommer ikke den norske ulvestammen opp på et bærekraftig nivå. Den holdes på et permanent, kritisk truet nivå.

Det skaper problemer for Stortinget, for dermed har ulven blitt advokatmat. Nå midt i julestria har domstolene fått litt å tygge på.

WWF Verdens Naturfond stevnet i høst staten for å få stanset jakten på 12 streifulver utenfor ulvesonen. Midtveis i november ga Oslo tingrett WWF medhold, og beordret stans i jakten.

Hovedbegrunnelsen var klar, og pekte ut det som er den sentrale mangelen i norsk ulveforvaltning: selvstendig, vitenskapelig grunnlag for hva som kan definere en levedyktig bestand av ulv i Norge.

Vi vet rett og slett ikke svaret på dette grunnleggende spørsmålet: hvor mye norsk ulv er nok?

Mye av grunnen til at retten kunne lande på dette, er at Stortinget selv har bedt om slik kunnskap. Da Stortinget i april i år avviste å endre Naturmangfoldsloven for få skutt mer ulv, vedtok de også at Klima og miljødepartementet skal «foreta en faglig gjennomgang av bestanden av ulv i Norge».

Denne mangelen er ganske oppsiktsvekkende, etter årevis med ulvekrangel i Norge. Det er grunn til å tro dette skyldes at noen rett og slett ikke ønker denne kunnskapen.

Petter Wabakken er en av landets mest erfarne ulveforskere, og vant til stå i kryssild mellom ulvemotstandere og dyrevernere.

Han påpekte denne mangelen overfor Stortinget i en lukket høring forut for vedtaket. Senterpartiet var eneste parti i komiteeen som behandlet saken, som ikke ville tillegge Wabakkens innspill noe vekt.

Uansett hva Senterpartiet måtte frykte, er det denne kunnskapen som ulvejakta nå står og faller på. Og domstolene er fortsatt siste skanse.

Etter at Oslo Tingrett satte en stopper for ulvejakta i november, vedtok Klima og miljødepartementet 1. desember at jakta på de 12 ulvene skulle gjenopptas – i tillegg til felling av en rekke ulver innenfor ulvesonene. Departementet satte tingrettens beslutning til side, og begrunnet det med at saksbehandlingen for det første jaktvedtaket var rettet opp.

Problemet er at de fortsatt mangler kunnskap, som var selve årsaken til at tingretten stanset jakta i utgangspunktet.

Et pikant poeng i den sammenheng er at Miljødirektoratet og Klima og miljødepartementet bare dager før avgjørelsen ble tatt 1. desember, var enige om at de ikke hadde grunnlag for å gjøre noen naturvitenskapelig vurdering av hva som skal til for å sikre bestandens overlevelse i Norge. To dager etter denne enigheten, den 30. november, ba departementet likevel om å få på plass en slik vurdering, som direktoratet leverte samme kveld, basert på en svensk rapport.

Dette har kommet fram i retten denne uka, hvor WWF har bedt om midlertidig forføyning – altså stans av ulvejakta. WWF har nemlig igjen saksøkt staten, og bedt om stans av all jakt i påvente av kunnskap om hva som skal til for å få en bærekraftig norsk ulvestamme.

En utredning som Stortinget altså har bedt om, og som Miljødirektoratet har fått i oppdrag å levere i løpet av neste år.

I dette kunnskapsvakuumet ønsker myndighetene å desimere ulvebestanden i Norge, og det raskt. Det er å gjøre tingene i feil rekkefølge, forsiktig sagt. Det haster med å etablere kunnskap, ikke å skyte dyra.

Alle har interesse av det. Det blir ikke ro rundt ulvesaken i Norge før vi får det faglige grunnlaget på plass.

Frontene i ulvedebatten i dag kan oppsummeres med en variant av den klassiske kommafeil-historien (sett komma der du mener det passer): Skyt ikke vent med å finne ut hvor mange det er forsvarlig å drepe.

(Etter at denne artikkelen ble ferdigstilt og sendt til publisering, har Oslo tingrett varslet at avgjørelse om midlertidig forføyning ikke vil bli avgjort før i slutten av første uke i januar. Jakta vil pågå som normalt i mellomtida)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook