INN I VARMEN: Svenske politikere har inngått en avtale for å hindre at Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson får innflytelse, men det spørs om den holder når partiet ligger an til å bli nest størst i riksdagsvalget om to uker. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB scanpix
INN I VARMEN: Svenske politikere har inngått en avtale for å hindre at Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson får innflytelse, men det spørs om den holder når partiet ligger an til å bli nest størst i riksdagsvalget om to uker. Foto: Marcus Ericsson / TT / NTB scanpixVis mer

Høyrepopulisme i Sverige

Svenskene skjønner ikke hva som skjer

Når biler brenner og ulikhetene øker, fosser høyrepopulistene fram i Sverige. Hva skjedde, söta bror?

Kommentar

Men det er mer enn en mislykket innvandringspolitikk bak Sverigedemokratenes framgang. Svenske politikere og kultureliten må ta sin del av skylda.

Er det noen som husker daværende statsminister Fredrik Reinfeldts tale, hvor han oppfordret svenskene til å åpne sine hjerter? Ja, det var bortimot en svensk dyd å åpne både hjerter og grenser, mente lederen av Moderaterna og den borgerlige alliansen da flyktningstrømmen var i ferd med å endre europeisk politikk for alltid. Det er bare fire år siden, men tilhører en annen tidsalder i nabolandet.

Den talen ville vært utenkelig i dag. To uker før riksdagsvalget ligger Sverigedemokratene an til å bli Sveriges nest største parti. For fire år siden var partiet boikottet og isolert, nå kan det avgjøre hvem som blir landets neste statsminister.

Hva skjedde, söta bror?

Sverige har endret seg dramatisk på kort tid, mener både kulturredaktør Åsa Linderborg i Aftonbladet og professor i statsvitenskap Jonas Hinnfors, som fredag ettermiddag holdt vorspiel til Fafo-festen med et miniseminar om det svenske valget. Endringene er synlige demografisk, ikke minst, men også det politiske systemet har forandret seg. Det klassiske skillet mellom borgerskapet og arbeiderklassen, som har vært mye mer markant i Sverige enn i Norge, er ikke lenger så tydelig, tross at ulikhetene øker i rekordfart. Skillelinjene går mer på kryss og tvers, slik vi kjenner det fra den såkalte Frp-koden her hjemme. Akkurat nå er det Sverigedemokratene som har knekt koden.

Og akkurat som her i Norge, strever de etablerte partiene med å knekke den. Det er forunderlig å se at de gjør akkurat de samme feilene som norske partier gjorde for 20-25 år siden. Men, velkommen etter, Sverige, og fest sikkerhetsbeltene: det kommer til å bli turbulent.

De svenske ekspertene prøver å se andre forklaringer, slik som at de etablerte partiene har sluttet å reformere velferdsstaten og gått over til å administrere den, dels ved store nedskjæringer. SD har blant annet stor appell hos eldre velgere som er rammet av innstramninger. Statsminister Stefan Löfven har prøvd å demme opp ved å kaste både penger og skattekutt etter pensjonistene, men som det ofte er, det nytter sjelden å komme med nye feite løfter i innspurten av en valgkamp.

Hovedårsaken til SDs sjokkartet framgang er og blir Europas mest liberale innvandringspolitikk, kombinert med elendig integrering. Som bestilt av Sverigedemokratene, har en rekke bilbranner i Malmø preget nyhetsbildet i innspurten til riksdagsvalget.

Det er ikke bare Sylvi Listhaug som advarer mot svenske tilstander, det gjør også SD-leder Jimmie Åkesson.

Sverige og svensk politikk har hatt en oppsiktsvekkende berøringsangst når det gjelder innvandringsdebatt. Tross at problemene har vært svært synlige i årevis, ville verken svenske politikere eller fagfolk akseptere noen annen forklaring på den mangelfulle integreringen enn diskriminering. Inntil for få år siden hadde ikke en gang de politiske partiene integreringspolitikk i programmene sine.

Åsa Linderborg forklarer det med at anti-rasismen har vært et overordnet svensk prosjekt, i sterkere grad enn i Norge. Det kan jo skyldes at svenskene har hatt store og farlige rasistiske og nynazistiske miljøer; et av dem sprang SD ut fra.

Det svenske samfunnet er ekstremt segregert som følge av en liberal bosettingspolitikk. Mens svenske LO har klart å motstå sosial dumping og opprettholdt lønnsnivået i utsatte yrker, er det kuttet kraftig i sosiale stønader og rettigheter. I Norge er det bortimot omvendt. I Sverige har det oppstått en underklasse som er definert av etnisitet, mener statsviter Hinnfors.

De etablerte partiene og dels mediene har nærmest boikottet Sverigedemokratene. Det har som ventet virket mot sin hensikt. Heller ikke svenske velgere liker å bli fortalt hva som er riktig å mene. I likhet med i USA, Storbritannia og mange andre land, opplever Sverige et opprør mot elitene, ikke minst en politisk korrekt kulturelite i Stockholm. SD er størst på bygda i Sør-Sverige.

I første omgang har SD gått etter hvite middelaldrende menn. Bare en av fire SD-velgere er kvinner, men i det siste har partiet begynt å breie seg ut. Gjennom barne- og familiepolitikk og løfter om heltidsstillinger i det offentlige har SD lykkes i å tiltrekke seg flere kvinner. Flere innvandrere sier også at de vil stemme på SD, fordi de er de første som taper på en liberal politikk.

Det er dessuten tegn til at et pragmatisk næringsliv er i ferd med å nærme seg SD, og som de svenske ekspertene sa, da er ikke Moderaterna langt etter.

Den borgerlige alliansen har i grunn bare ett ankepunkt mot SD. Det er til gjengjeld ikke lite; det er partiets brunsvidde historie. I den økonomiske politikken er de i hovedsak enig. Riktignok er SD beinhard EU-motstander, men det er ikke en aktuell konflikt i dette valget eller overskuelig framtid. Ettersom svensk politikk har nærmet seg SD også i innvandringspolitikken, er det ikke lenger utenkelig at Alliansen vil være mer kynisk og realpolitisk etter valget, tror professor Hinnfors.

Stefan Löfven opplever en partileders mareritt; alt han tar i blir til gråstein. Ikke siden 1911 har sosialdemokratene vært under 30 prosent. Eneste trøsten er at M-leder Ulf Kristersson også går mot et elendig valg. I en fersk måling i helga var Moderaterna nede på 17 prosent, klart under Sverigedemokratene.

Åsa Linderborg har likevel troen på at Löfven kommer til å være statsminister etter valget, med støtte av Centerpartiet og Liberalerne. Hun tror fortsatt at svensk politikk vil nekte SD innflytelse, slik man ble enige om i den såkalte desemberoverenskomsten.

Men det svenske valget kan nettopp bli en demonstrasjon mot elitens overenskomster. Svenske tilstander nærmer seg norske. Det er ikke bare SD som lærer av Frp, men også Moderaterna av Høyre. Skal de vinne og beholde makta, må de samarbeide med SD på et vis.

Mitt tips er at det bare er spørsmål om tid før Frp og Sverigedemokratene inngår samarbeid. De har nærmet seg hverandre mer enn Siv Jensen ønsker å innrømme. Hun prøver stadig å markere avstand til SD ved å bedyre at Anders Langes Parti ble stiftet kun i protest mot skatter og avgifter, men det var vel ikke bare skattelette Anders Lange var opptatt av. Han syntes også at apartheid var en god idé.