Svenssons 60-års show

STOCKHOLM (Dagbladet): Du tror det ikke selv om du ser det. I dag fyller svorskdronningen Lill-Babs 60 år.

- Barbro, lilla «gumman», herregud som du ser ut!

Lill-Babs mumler en irritert liten monolog for seg selv og styrter til speilet før fotografen rekker å løfte kameraet. - Litt «trutvalla» må til, fleiper hun og tar rutinert et par runder med lebestiften. - Men bruk «Doris Day»-filteret, formaner hun flirende.

380 til bords

Dagbladet møter en strålende opplagt fru Svensson hjemme i Vasastan i Stockholm. Svartkledd og elegant på høye hæler, og med den karakteristiske, rufsete sveisen på plass. Lill-Babs er brun og flott etter ferie i Florida med yngstedatter Kristin Kaspersen.

- Da jeg fylte 40 år, var jeg sikker på at 60 ville være nær døden. Det var det jo ikke. Jeg merker ikke alderen - unntatt når jeg nærmer meg speilet. Da ser jeg at jeg har fått «uttrykkslinjer» - ikke rynker!

I kveld feirer venner og familie Sveriges sprekeste oldemor med en privatfest på restaurant Tyrol. Lill-Babs store familie har samlet seg i Stockholm de siste dagene, og i kveld kommer også venner og kolleger fra et langt artistliv.

- Wenche Myhre og Lollo Schanke kommer fra Norge, men ellers har jeg ikke oversikten. Foreløpig er vi 380 til bords. Med andre ord; en liten, intim middag, smiler Lill-Babs.

Selv har hun ikke peiling på hva som skal skje i kveld, planene holdes strengt hemmelige for jubilanten. Sekretærer og assistenter har jobbet på spreng for å få ferdig alle detaljer i helgen. Blomster og champagne strømmer til Lill-Babs' kontor. Seks etasjer opp i samme bygg ligger privatleiligheten.

- Det er helt vilt med alle gratulasjonene. Jeg ønsker meg bare en ting, å få samle venner og familie rundt meg og se at de har det koselig, sier hun og rydder bort et par buketter.

- En liten «tant» på 80 kom med gåstol og ga meg hjemmebakte småkaker. Er ikke det søtt?

Lill-Babs setter over kaffevann på det lille kontorkjøkkenet. På veggene henger gamle artistbilder, gullplater og familieminner i trengsel. I kroken stues store sekker fulle av gamle klær.

- Folk kommer hit med klær som vi gir videre til Frelsesarmeen, forklarer hun.

Tett program

Lill-Babs drømmer om å ta det litt mer med ro, men har foreløpig ingen planer om å pensjonere seg.

- Da jeg ble 50, sa jeg at jeg skulle trappe ned. Og se hvordan det gikk. Nei, avtaleboken er snart full igjen. Så dere må skynde dere i Norge, hvis dere vil se meg i år.

I fjor gjorde Lill-Babs, Siw Malmquist og Ann-Louise Hansson suksess i Sverige og Norge med showet «3 Tjejer». I år skal jentene på tur igjen, men bare i Sverige.

- Dessuten skal jeg synge jazz - jeg elsker de gamle standardlåtene - med Sveriges Jazzband. Vi skal blant annet til Kina. Men først skal jeg nordover og showe med Lasse Berghagen. Og jeg fortsetter med mine seminarer «Kvinnligt, sinnligt, modigt». Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tørre å stå og prate foran en forsamling på 1500 kvinner - uten orkester og med lyset på i salen! Jeg hadde så liten selvtillit før. Men det er et kick å gå ut og gjøre det.

I fritiden er Lill-Babs lidenskapelig golfer. - Har spilt i tre år, og nå har jeg et handicap på 28,8. Det er vel ikke så verst?

Nordmennene...


44 år har hun stått på scenen, «tjejen» som egentlig ville bli gymlærer.
- Begynte å synge engelske og tyske tekster for å få bedre karakterer på skolen.
Norske tekster var aldri noe problem. Lill-Babs tapte hjertet til nordmennene, både profesjonelt og privat. Først til Kjell Kapsersen, og siden til to andre norske kjærester. Sammen med Kjell bodde hun to år på Ulvøya. Datteren Kristin Kasperen og hennes sønn har fremdeles norsk statsborgerskap.
- Jeg elsker Norge, det vet dere! Skal jeg gjenta det? koketterer hun og slår over til flytende norsk. Minnene fra Norge strømmer på.
- Jeg har vært så heldig å få jobbe med fantastiske scenepersonligheter. Jeg lærte mye, for eksempel av Einar Schanke.
- Jeg glemmer aldri Chat Noir i 1967. Jeg fikk telefon fra Sverige; min læremester og nære venn Simon Brehm var død. Jeg kunne ikke tro det, var helt knust. Lollo Schanke ringte fortvilet til Einar og sa at vi måtte avlyse kveldens forestillling. Ikke faen! sa han. Jeg måtte pent stille opp, så hoven og forgrått at løsvippene ikke ville feste. Jeg skulle åpne showet, som sølvkledd primadonna. Gå inn og gjør det for Simon, sa Einar. Jävlar! tenkte jeg, og skred inn. Adrenalinet ruste, og jeg gjorde den beste forestillingen til da i min karriere. Etterpå var jeg glad til, for det ville vært enda vanskeligere dagen etter. Du må bare reise deg og gå ut på scenen igjen.

Svensson-klanen

Barbro Svensson ble gravid som 16-åring, var dypt deprimert og tenkte på selvmord. Siden var hun gjennom flere skilmisser og samlivsbrudd, og økonomiske problemer toppet seg med en konkurs for få år siden.
Gjennom alle opp- og nedturene har Lill-Babs holdt fast på en læresetning fra oldemoren.
- Alt går - unntatt nyfødte barn, pleide hun å si. Vi er sterke, seiglivede kvinner i min slekt. Vi kan ha problemer - det er jeg et levende bevis på, men vi gir oss ikke. Alt ordner seg. Be gjerne andre om hjelp, men gi aldri opp, sier Lill-Babs.
I kveld er alle i Svensson-klanen på plass: Mammaen Brita på 81 år, Lill-Babs, de tre døtrene Monica, Malin og Kristin, pluss ni barnebarn og et oldebarn.
- Vi er fem generasjoner som trives så «himla» godt sammen. Vi ler godt sammen, og vi griner godt sammen, smiler Lill-Babs. 60-åringen har fremtidplanene klare.
- Jeg skal bli som min mamma Brita når jeg blir 80.
- Og nei, det er ingen ny mann i mitt liv!

GRATTIS! Dagbladet overrasket Lill-Babs med norske farger på 60-årsdagen. - Takk! Jeg elsker Norge, det vet dere, smiler jubilanten.