AVRADIKALISERING: Så hvordan hindre radikalisering? Uten å gå til frontalangrep på muslimske miljøer, og uten å frikjenne islam? spør vår helgespaltist Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu Hartberg
AVRADIKALISERING: Så hvordan hindre radikalisering? Uten å gå til frontalangrep på muslimske miljøer, og uten å frikjenne islam? spør vår helgespaltist Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Sverdet og blomsten

Kan både terror og veien ut av terror ha noe med islam å gjøre?

Meninger

«OFFENTLIG DEBATT bærer stadig mer preg av en fotballkamp. Folk heier på sine lag og sine spillere uavhengig av prestasjoner, det holder at man er enige om hvem som skal vinne.»  

Det skrev en venn på en av de mange, intense diskusjonstrådene på Facebook om islam og terrorisme. Og trenger vi å låne stjernespillere for å vinne kampen, er det bare å gå til internasjonal debatt. Vil du ha knallhard essensialisme eller total relativisme? Ateisten og filosofen Sam Harris, alle rasjonalisters helt, kaller islam «the mother lode of bad ideas» og mener hatet mot vantro er Koranens klare hovedbudskap. Religionsviter Reza Aslan, poster boy for muslimer og antirasister, hevder at alle religiøse tekster kan tolkes som du vil. Islam er verdens mest mangfoldige religion. Pakistan er et moderne og sofistikert land. Og kvinner er 100 prosent likestilte i Indonesia.  

Slik snakker vitenskapelige tungvektere. Når de har egne kjepphester og skyggelapper, og stanger mot hverandre som alle oss andre kranglefanter på nettet: «Jeg kritiserer islam, ikke muslimer.» «Jo, du stempler en femtedel av menneskeheten.» Eller: «Vi er i krig med ekstremister og må forsvare vårt samfunns verdier.» «Nå snakker du selv som ekstremist, og angriper vårt samfunns verdier.»  

ER DET NOE ALTERNATIV til dette fiendespeilet, denne evig uavgjorte fotballkampen? Kan man rette pekefingeren mot voldspotensialet i en religion, uten å lukke hånden for dens fredelige tilhengere?  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det virker ikke lett etter helgens redsler i København. «Islamofobene» kjører ny intensiv mot religiøs fascisme, multikultur og masseinnvandring. «Islam-apologetene» raser mot rasisme, utstøting og alarmisme. Alle framstiller motparten som ondskapens advokat, og seg selv som sivilisasjonens siste skanse.  

Selv gremmes jeg over de siste utblåsningene til Per Sandberg og Hege Storhaug, som forveksler nødvendig religions- og innvandringskritikk med uthenging av syndebukker. Jeg forbløffes også av velmenende akademikere som ved hvert nytt tilfelle av jihad-terror straks leter etter årsaker alle andre steder enn i ideologien. Her noen vanlige eksempler på feilinformasjon og bortforklaringer:  

BARE 0,7 PROSENT (eller under 2 prosent) av terrorangrep i Europa er utført av muslimer. Slike tall får du om du velger en periode som ikke omfatter bombene i Madrid (2004) og London (2005). Og bruker Europol-statistikk med en terrordefinisjon som omfatter vindusknusing. Teller vi terrordødsofre i Europa og Nord-Amerika mellom 2000 og 2010, ble hele 97 prosent drept av islamister. Ser vi på Vest-Europa og perioden 2001-2015 (inkludert Breiviks massive «bidrag») er andelen på 58 prosent. Militant islam er den klart største terrortrusselen i Europa. Og enda mer på verdensbasis. 80 prosent av all terror finner sted i fem land med muslimsk majoritet, stort sett utøvd av islamister.  

TERRORISME skyldes utenforskap, fattigdom, mangel på jobb og utdanning. Nei, de fleste terrorister kommer fra velstående familier og er høyt utdannet, ofte ingeniører. Alle 19 flykaprerne i 9/11 hadde studert ved vestlige universiteter. «Ensomme ulver» som ser lyset på sosiale medier, «taperne» som drepte i Paris og Køben, og PSTs rapport om norske Syria-krigerne, endrer ikke hovedbildet av terror som middelklassesyssel. «Å spørre 'Hvem blir terrorist?' er nesten som å spørre: 'Hvem eier en Volvo?'», ifølge en av verdens fremste terroreksperter, Peter Bergen. Han ber oss innse at den virkelige driveren er religiøs ideologi.  

TERRORISME skyldes Israels okkupasjon, USAs krigføring, Vestens utnyttelse av den arabiske verden. Tibetanere har lidd under en langt mer brutal okkupasjon enn palestinerne, uten at buddistiske munker blir selvmordbombere i Kina. De to islamistiske studentene som hugget i hjel i en soldat på åpen gate i London, ropte hevn over «vårt» land og «våre» kvinner. Slik snakker engelskmenn som mentalt bor i et hellig land lenger sør, besatt av vantro. De tenker religiøst. Og de fleste vantro som må bøte med livet, er selv muslimer, som morderne ikke finner islamske nok. De tenker religiøst.  

NÅ HAR DE VERSTE massemorderne laget sin egen terrorstat, på størrelse med England, i Syria og Irak. De har også proklamert et nytt kalifat som gjør IS-lederen til hersker over all verdens muslimer. Da det ble kjent, strømmet tusenvis av begeistrede immigranter til. Fordi IS er «u-islamsk»? Tilhengerne er over-islamske eller ur-islamske. De finleser ikke bare Koranens beryktede sverdvers, men vender tilbake til tekster som har støvet ned siden middelalderen. Halshugging. Korsfestelse. Slaveri. Ifølge Princeton-professor Bernard Haykel er hele IS? barbari nøye basert på islamske skrifter og Muhammeds eksempel som brutal krigsherre.                                              

Det betyr ikke at islam generelt, eller i sitt vesen, er en «voldelig religion». Men noen av de kanoniske tekstene legitimerer og inspirerer til vold. Koblet til ideene om martyret, hellig krig og blodig apokalypse blir det en farlig, perverst fristende cocktail for disponerte sjeler med internetttilgang. IS er tidenes mest populære terrorgruppe, målt etter rekruttering. Minst 150 av krigerne kommer fra Norge. PST forventer økt radikalisering og regner sjansen for terror på norsk jord i 2015 som «sannsynlig».  

SÅ HVORDAN HINDRE radikalisering? Uten å gå til frontalangrep på muslimske miljøer, og uten å frikjenne islam? Via bladet Utrop kom jeg over skriveriene til Alan Johnson, redaktør, forsker, professor. Han er møkklei av «nothing-to-do-with-islam»-tilsløringen. Men har også i fire år studert avradikalisering av ungdom på nært hold, og gjort intervjuer med 25 tidligere ekstremister.  

Han sier avradikalisering handler om å bruke islam på en positiv måte mot ondartet islamisme. Å erstatte en politisert Koran-tolkning basert på nag, harme og grandiose utopier, med begrepet og praksisen som i Koranen kalles «sakinah». Sjelefred, samkvem, måtehold, rettferdighet. På denne måten kan avradikaliserte muslimer beholde og utvikle sin religiøse identitet, og samtidig knytte an til sitt statsborgerskap, siden denne islamske tradisjonen resonerer med britiske dyder. Vi er ikke et veldig hissig folkeslag, sier Johnson spøkefullt.  

DET ER IKKE vi nordmenn heller, tradisjonelt. Vi liker fred og ro. Det enkle og ærlige. Å slappe av, være oss selv, sammen med våre nærmeste. Den vakre dag da sinte islamister kan finne en fredeligere versjon av seg selv i den norske kosen, er ikke situasjonen så truende lenger. Men da må kanskje vi nordmenn også åpne hagen eller hytta for fremmede?