Sverige bryter menneskerettighetene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Enhver makthaver ønsker kontroll. Informasjon gir kontroll. Dette er bl.a. den iboende logikken i all etterretningsvirksomhet. I forholdet mellom stat og borger i et liberalt demokrati, gjelder imidlertid visse prinsipper for statens kontroll av informasjon. EMK legger begrensninger på statens adgang til å gjøre inngrep i grunnleggende borgerrettigheter, og inneholder rettslig håndhevbare prinsipper om kommunikasjonsfrihet og om privatlivets fred, samt et «rule of law»-prinsipp, hvis kjerne består i at vilkårene for statens adgang til å gripe inn i borgernes rettsfære, skal være tydelig regulert i offentlig tilgjengelige og demokratisk forankrede rettsregler og kunne undergis uavhengig, judisiell kontroll.

Disse prinsippene utfordres av diverse tiltak i kampen mot terror og organisert kriminalitet, herunder statens kontroll med hvem vi kommuniserer med og hva vi kommuniserer om. Eksempler her er FRA-loven og EUs Datalagringsdirektiv.

FRA-loven innebærer at den svenske stat, for meget vidt definerte etterretningsformål, kan overvåke all elektronisk kommunikasjon som passerer Sveriges grenser. Store deler av vår kommunikasjon med resten av verden omfattes. Den svenske regjeringen har presisert at det er «utenlandsk» kommunikasjon som er målet for overvåkningen. Mekanismer som skal ivareta enkeltborgeres rettigheter, gjelder bare for svenske borgere. Norske borgere er rettsløse. Utenriksminister Carl Bildt har dessuten uttalt at et vesentlig formål med overvåkningen, er å kunne bytte informasjon med andre land i den uoffisielle «handelen» med etterretningsinformasjon som foregår internasjonalt. Det er vel kjent, bl.a. fra Lund-kommisjonenes rapport, at dette foregår. Vi risikerer f.eks. at hemmelig innsamlet informasjon om vår kommunikasjon havner hos norske myndigheter, som derved får tilgang til informasjon om oss som de selv ikke lovlig kunne ha skaffet til veie i Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer