TILBAKE TIL CANNES: I 2008 ble han nominert til prisen for beste regi i Cannes. I år provoserer han med sin nye film, "Play". Det tar regissør Ruben Östlund med stor ro på stranda i filmbyen. Foto: PÅL NORDSETH/DAGBLADET
TILBAKE TIL CANNES: I 2008 ble han nominert til prisen for beste regi i Cannes. I år provoserer han med sin nye film, "Play". Det tar regissør Ruben Östlund med stor ro på stranda i filmbyen. Foto: PÅL NORDSETH/DAGBLADETVis mer

- Sverigedemokratene får gratis inngang

På filmen om innvandrerungdom som bløffer svensker.

CANNES (Dagbladet): For tre år siden kom svenske Ruben Östlund (37) til Cannes med «De ufrivillige» i bagasjen. Filmen om gruppepress og individualisme ble hans store gjennombrudd som regissør.

I år er han tilbake med «Play» - en realistisk rekonstruksjon av hvordan svenske ungdomsgjenger med minoritetsbakgrunn bruker avansert rollespill og psykologiske strategier for å narre mobiltelefoner og merkeklær av godtroende svenske barn.

- Franskmennene spør meg om jeg driver propaganda for Le Pen, sier Östlund om reaksjonene filmen har skapt.

- Mens svenskene lurer på om jeg ikke er redd for at Sverigedemokratene skal ta filmen til inntekt for sitt syn. Da svarer jeg at Sverigedemokratene er hjertelige velkomne til filmpremieren - bærer de sine flotte folkedrakter, skal de få komme inn gratis, sier han og ler.

- Det er interessant hvordan alle er opptatt av at alle andre skal feiltolke «Play». Det er ingen som sier at de selv tolker filmen som fordomsfull mot innvandrere, legger han til.

Jobbet som ville helvete Åtte gutter mellom 13 og 16 år spiller hovedrollene i «Play». Alle ble plukket rett fra gata, ingen av dem hadde noen skuespillererfaring fra før, og foran Rubens kamera fikk de improvisere over gitte situasjoner i lange sekvenser, filmet i regissørens stillestående signaturstil.

- Å jobbe med barn er uten sammenlikning det vanskeligste jeg har gjort. Meget tidkrevende, og meget arbeidssomt - hvertfall for guttene selv. Da jeg introduserte dem for prosjektet, sa jeg at de ble nødt til å jobbe som ville helvete i seksti dager, men at de kom til å være stolte av det når det var over.

- Var det vanskelig å oppnå guttenes tillit?

- Nei, men jeg fikk heller aldri noe nært forhold til dem. Min jobb var å være den strenge, som kjeftet på dem og drev dem hardt. Så var det andre i apparatet som tok vare på dem, og det gjorde de på en fantastisk måte.

Nordisk holdning I filmen brytes gjenghistorien opp av hysteriske sekvenser fra et tog, der konduktøren til stadighet tyr til callinganlegget for å finne eieren av en vuggeseng som er feilplassert i henhold til togets sikkerhetsinstruks.

- Det er en situasjon jeg opplevde selv, på toget mellom Malmø og Gøteborg. Jeg synes det speiler en typisk nordisk holdning, der man har et stort problem med alle som ikke følger reglene. «Tenk om alle oppførte seg slik», sier vi, men alle oppfører seg jo ikke slik, og derfor er det ikke egentlig noe problem at noen har plassert vuggesenga feil i togkabinen.

- Det viktigste med togsekvensen er likevel at vi som publikum sitter på første klasse og hører om et problem som finnes der ute i en av de andre vognene, men som vi ikke vil ta tak i.

- Hva er ditt neste prosjekt?

- Det har hatt arbeidstittelen «Turist», men etter årets Cannes-festival har jeg ombestemt meg. Jeg vil kalle det «Journalist» istedet! Og det blir, som du kanskje forstår, ikke noe smigrende bilde av menneskeheten.

- Er du desillusjonert av alle filmjournalistene du har møtt?

- Egentlig er jeg inspirert av hendelsen der BBC intervjuet feil mann om digital opphavsrett (egentlig om Apples rettssak mot Beatles-selskapet ved samme navn, red.anm). Den tydeliggjorde i hvilken grad journalister og intervjuobjekter bare sitter og spiller ut sine forutinntatte holdninger. Ingenting nytt kan noensinne oppstå av en slik situasjon, hevder han.

- Dessuten er en journalist også en turist - en turist i virkeligheten, avslutter Ruben Östlund.

Og takker likevel hyggelig for møtet.

HYPERREALISTISK: "Play" er basert på avisartikler og politirapporter om minoritetsungdom i Gøteborg som bruker et avansert rollespill for å narre andre ungdommer. Foto: ARTHAUS
HYPERREALISTISK: "Play" er basert på avisartikler og politirapporter om minoritetsungdom i Gøteborg som bruker et avansert rollespill for å narre andre ungdommer. Foto: ARTHAUS Vis mer