Sverigedemokraterna kan bli det største partiet i svensk valgskred

Trippeldrapet i Sverige kan tippe det svenske valget. Uansett vil de etablerte partiene gå på tidenes smell.

Kommentar

Alt handler om innvandring. 9. september går svenskene til valg, og resultatet kan ende i et politisk jordskjelv. Få år etter at Sverigedemokraterna (SD) nærmest ble boikottet og isolert, både av svensk presse og de andre partiene, kan det utrolige skje. Det innvandringsfiendtlige partiet kan bli Sveriges største parti.

Fordi alt handler om innvandring.

De siste dagene, etter vårens siste partilederdebatt, har det store spørsmålet vært: Hvordan få velgerne til å bry seg om annet enn innvandring? I likhet med i Norge viser undersøkelser at velgerne er mest opptatt av helse, skole, utdanning. Ja, også innvandring, men det er ikke på topp. Det er ikke altoverskyggende.

Men i sosiale medier er det det. I alle fora hvor politikk og samfunn diskuteres, dominerer spørsmålet om innvandring, integrering og kriminalitet fullstendig. Det overskygger høyre-venstre-aksen som tradisjonelt har vært mer markant i svensk politikk enn i norsk, men det er for enkelt å si det overskygger alle andre spørsmål som velferd, skatt, arbeidsliv. Det diskuteres fortsatt, men alltid i lys av innvandring og bærekraft.

Det er det ene spørsmålet som virkelig beveger velgere. Når en tredjedel av LOs medlemmer støtter SD, skyldes det innvandring. Og SD er rett og slett størst i velgergruppen arbeidere. Partiet er også størst blant mannlige velgere med nesten 30 prosent, og de siste målingene viser at de mer skeptiske kvinnelige velgerne, er på glid.

Statsminister Stefan Löfven og sosialdemokratene har prøvde å bremse velgerflukten ved å snurre rundt i integrerings- og innvandringspolitikk de seinere åra, men har liten troverdighet når de adopterer både SDs politikk og retorikk. Det støter tvert om venstrevelgere bort.

Löfven gjør det heller ikke lett for seg. Høyres søsterparti, Moderaterna, har invitert til at de to partiene sammen skal love at den nye strenge politikken på området ligger fast, selv etter at unntakstiltak går ut på dato. En slik garanti håper Moderaternas leder Ulf Kristersson at både vil demme opp for velgerflukten til SD og gi rom for å snakke om andre ting i valgkampen.

Men Löfven har avvist invitasjonen og sier han vil vente på EU. Han sliter dessuten med motstand innen den rødgrønne alliansen, hvor partnerne fortsatt ønsker en mer liberal innvandringspolitikk.

Akkurat nå er det dødt løp mellom blokkene i målingene, men Sveriges neste statsminister kan komme til å hete Ulf Kristersson, med støtte av SD. Det spekuleres allerede i om Kristersson kommer til å ta partiet helt inn i varmen.

Kristerssons avhengighet av SD setter spor. I den siste partilederdebatten før sommeren, var han påfallende lite konfronterende overfor SD-leder Jimmie Åkesson.

Høyrelederen synes å ha lært av sitt norske søsterparti og Erna Solberg. Han sitter musestille i båten. Svensk presse får i likhet med den norske, kjeft for å la ham slippe unna med det. Men partiet som virkelig slipper unna, er SD.

Det har riktignok ikke manglet på oppslag og skandaler. Bare de siste dagene har en SD-politiker måttet trekke seg etter å ha vært aktiv på et nazistisk nettsted; «Jeg kommer gjerne og hjelper til,» skrev Lars Nilsson til den Nordiska motstandsrørelsen. Svensk presse har ustoppelig avdekket at partiet med nazistisk røtter har politikere som ikke faller langt fra stammen.

Avsløringene skaper mye støy, men ser ikke ut til å avskrekke velgerne. Når bildet av Sverige males med bred nok pensel, viskes andre hensyn bort. Jimmie Åkesson fremstår dessuten som stadig mer striglet og nøler ikke med å kvitte seg med folk som ødelegger fasaden med balltre og nazisymboler.

SD er et ensaksparti. Velgerne strømmer ikke til for å få en helhetlig og konsekvent politikk, men for å ta et oppgjør med svensk innvandringspolitikk. Da spørs det om sossarnas strategi, å lansere seg som det eneste parti som kan redde forsteder i krise, vil gå hjem.

Regjeringen hevder bestemt at den nye restriktive politikken virker. Det har vært et tydelig trendbrudd.

Så våkner svenskene opp til et trippeldrap på åpen gate i Malmø og advarsler fra politiet om represalier og gjengoppgjør. Lokale beboere er blitt bedt om å holde seg inne i overskuelig framtid for å unngå å bli skutt ved et uhell. Det er ikke en beskjed noen velgere ønsker å høre. Den er neppe glemt i september.