RIKTIG Å VÆRE ÅPEN: Tilliten soldatene viser Johannesen krever at han er utvetydig når han informerer om utfordringene i dagens hær og om manglene i langtidsplanen, skriver artikkelforfatteren om hærsjef Odin Johannesens orientering for stortingspolitikere. Foto: Mats Tveraaen / Forsvarets mediesenter / NTB Scanpix
RIKTIG Å VÆRE ÅPEN: Tilliten soldatene viser Johannesen krever at han er utvetydig når han informerer om utfordringene i dagens hær og om manglene i langtidsplanen, skriver artikkelforfatteren om hærsjef Odin Johannesens orientering for stortingspolitikere. Foto: Mats Tveraaen / Forsvarets mediesenter / NTB ScanpixVis mer

Sverre Diesen reduserer forsvarsdebatten til å handle om dingser og økonomi

Jeg vil minne om offiserens samfunnsfunksjon.

Meninger

Motsatt av hva enkelte måtte postulere, så spiller det faktisk en rolle hvor mange soldater vi har. Likeledes er det avgjørende i konflikt og krig på land, der folk bor, hvordan soldatene er utrustet og kvaliteten på soldatene. Det er dette hærsjef Odin Johannessen ønsker å ivareta når han velger å være ærlig om Hærens situasjon. Ikke minst er det hans plikt og moralske ansvar å ivareta sine soldater.

Sverre Diesen reduserer forsvarsdebatten til å handle om dingser og økonomi

Et forsvar uten en hær er irrelevant, og vil ikke være en troverdig løsning på våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Enkelte, inkludert tidligere forsvarssjef Diesen, vil nok mene at jeg fører en nostalgisk forsvarskamp for min tidligere arbeidsgiver, men det er nettopp denne typen argumentasjonen som tar livet av den nøkterne diskusjonen om hvilke verdier vi kjemper for og hva som egentlige er Forsvarets rasjonale.

I en tid der forsvarsdebatten systematisk, og med Diesen i førersetet, har blitt redusert til en diskusjon om dingser og økonomi, er det på sin plass å huske offiserens samfunnsfunksjon. De forvalter statens ytterste maktmiddel og de er betrodd en helt spesielt samfunnsansvar. Offiseren har plikt å ta eller ofre liv dersom det tjener staten og politikkens vesen.

Det er dette tunge ansvaret som er forklaringen på hvorfor en høytstående offiser som general Odin Johannessen velger å være ærlig med politiske beslutningstakere. Beslutningstakere som er satt til å fatte informerte og gode beslutninger for Norges og vår sikkerhet.

Når det grunnlaget vi politikere gir Hæren for å utkjempe en krig på land ikke er tilstrekkelig for å verken forsvare landet eller ta vare på soldatene, er det Johannessens plikt å melde fra om dette. Det er hans moralske ansvar å ta denne kampen, for sine soldater og for oss. For denne ærligheten skal han, ifølge flere medier, ha blitt oppfattet som brysom og irettesatt av forsvarssjefen.

Når hærsjefen, på våre vegne, må be soldatene løse oppdrag, er det høy sannsynlighet for at flere av dem ikke kommer hjem. Derfor må han være sikker på at han har gjort alt som står i hans makt for at de har de beste forutsetninger for å lykkes. Tilliten soldatene viser Johannesen krever at han er utvetydig når han informerer om utfordringene i dagens hær og om manglene i langtidsplanen.

På linje med Johannessen har også vi politikere et moralsk ansvar ovenfor våre soldater. Når innholdet i 8. mai-talene våre for lengst er glemt, må soldatene fortsatt ha tillit til at vi er opptatt av deres ve og vel. Vi må vise soldatene at vi er villig til å prioritere for å ta vare på dem, for anskaffelser handler i stor grad om nettopp økonomiske prioriteringer.

Det fremstår som nokså underlig når enkelte forsøker å bagatellisere hærsjefens bekymringer. Det fremstilles som om hærsjefen skulle ha interesse av å føre en hel nasjon bak lyset, med den risiko dette medfører for hans troverdighet og for nasjonen.

Av enkelte forledes vi til å tro at en skarve hærsjef, med noen tiårs operativ erfaring, er kunnskapsløs om sitt virke. Hva vet vel han om det som skal til for å forsvare landet, og det som trenges for å gjøre jobben?

I helsevesenet hadde vært skandaløst om en politiker eller embetsmann valgte å tilsidesette en leges medisinske vurderinger, bare fordi man er folkevalgt.

Vi må heller ikke tro at denne debatten utelukkende handler om de stridsvognene og helikoptrene som Forsvaret åpenbart trenger. Listen over behovene er betydelig lenger og omfatter mer enn som så. Å antyde at det er dyrt å anskaffe nye stridsvogner er i realiteten smålig, det som er virkelig dyrt er å blottlegge landet for opportunismens vold. I den sikkerhetspolitisk situasjon som vi står i nå, må vi faktisk ta oss råd til å både satse på alliert nærvær og et sterkt forsvar.

Vi må ta oss råd til både å satse på kvalitet i teknologi og kvalitet i kompetanse. Vi må huske at på land er kvantitet en kvalitet i seg selv. Dermed bør vi velge å satse på systemer og teknologi som virker i dag.

Hærsjefen føler på kroppen hva det vil si å ha feil utrustning og feil forutsetning for å lykkes. Følelig blir jeg nokså skeptisk når blant annet Diesen, som selv ikke har vært ute i skarpe oppdrag, skal gjøre seg til talsperson for Forsvarets behov. Verken for ham eller meg får våre valg av militær innretning noen fysisk konsekvens. Vi kan synse om dette med påholden penn fra en togkupé på Vestfoldbanen eller et trygt forskeravlukke på Kjeller.

Hærsjefen derimot kjemper for at soldatene hans skal ha den utrustningen som gir dem størst sjanse for å overleve når han sender dem ut i våre kriger. Derfor bør også hans mening veie tyngst i denne debatten.

Kjernen i debatten er hvilke verdier vi kjemper for, hvilken type offiserer vi ønsker å ha i fremtiden, og om vi vil ha offiserer som ivaretar sine helt grunnleggende plikter overfor våre soldater? Motsatt er offiserer som nikker og forteller oss det vi vil høre. Eksemplene på det siste har vi sett tidligere i vår historie og det har ikke endt godt.

Johannesen burde ha fått skryt for å ivareta sine oppgaver og plikter. For samtidig som Johannessen lojalt forsvarer landet og tjener politikkens vesen, utfører han også sin plikt ved å være lojal mot sine soldater.

Som nasjon er vi bedre tjent med flere offiserer som Odin Johannessen. Offiserer som viser mot til å kjempe for våre verdier og våre soldater, som tar ansvar for å både gjøre det beste med det de har, men som samtidig bekjentgjør den reelle tilstanden i Forsvaret. Offiserer som viser respekt for hele den samfunnsoppgaven de er satt til å forvalte.

Har vi politikere mot til å gjøre det rette og vise respekt for våre soldater og ta ansvar for at deres trening og utrustning er god nok? Vi må slutte å utsette oppgraderinger som er tvingende nødvendige, på overtid og hvor løsningene finnes og er tilgjengelige.

Når vi har prioritert for å nå to prosent-målet, kan kanskje også vi politikere hevde at vi er oppriktig opptatt av våre soldater. I mellomtiden må vi lære av brysomme offiserer som Johannessen, uavhengig av hvor vondt det gjør å prioritere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.