Svever over skyen

Kåre Erik «Joco» Pedersen (27) er utvilsomt årets, for ikke å si tiårets, comeback kid i norsk rock.

Det er forunderlig og overraskende at mannen som aldri skrev noe av musikken i sitt gamle band Kåre & the Cavemen/Euroboys - det var det Knut Schreiner som gjorde - har kommet opp med ei svært så anstendig plate spekket med psykedeliske rockdrømmerier.

Æren i behold

Det blir en høytsvevende sammenlikning, men likevel: Ringo Starr gjorde sitt livs trommejobb på «Tomorrow Never Knows», men soloskivene hans har vært møl og rør fra ende til annen. Kåre Joco har alltid vært en formidabel trommis. I motsetning til Ringo kommer han fra sitt debutalbum med æren i behold og vel så det, med god hjelp fra Whoppers Anders Bortne og noen tidligere huleboere.

«Sideman» åpner med den drøyt sju minutter lange «Captain Trips», oppkalt etter Grateful Dead-sjef Jerry Garcias kallenavn, og setter tonen for det sju låter og 40 minutter lange albumet.

Tung syrerock

Det er tung, men svevende rock med dype røtter i blues og bevissthetsutvidende, søtladen flowerpower-pop, ikke ulikt det Jason Pierce har holdt på med i 20 år gjennom Spacemen 3 og Spiritualized.

Det skorter litt på variasjon og originalitet underveis, og alle låtene har ikke like mye substans, men da «Sideline» ebber ut med den stilig titulerte «Dark of Heartness » har den allerede overgått de fleste forventninger.