Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sviende oppgjør med metoo

Øystein Stene vil ha en mer nyansert debatt om menn.

DEBATTBOK: Øystein Stene mener vi trenger mangfold og variasjon, også når det gjelder vår forståelse av kjønn. Foto: HENNING LILLEGÅRD
DEBATTBOK: Øystein Stene mener vi trenger mangfold og variasjon, også når det gjelder vår forståelse av kjønn. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

«Jeg ble ikke våt i fitta, nei.» Kommentaren falt ikke etter en mislykket one-night-stand, men under en opptaksprøve ved Statens teaterhøyskole.

Den innleder også Øystein Stenes oppgjør med miljøet i «Mitt liv som mann».

Der kommer han med sviende kritikk av oppropet #stilleforopptak, hvor 590 kvinnelige skuespillere fortalte om seksuell trakassering. Han forteller også at han stusset over den kvinnelige kollegaens ordvalg for å vurdere den håpefulle kandidaten. At seksuell trakassering av menn og kvinner var utbredt blant skuespillere, visste han. Han hadde til og med forsøkt å gjøre rektor oppmerksom på problemet. Da #metoo satte det på dagsorden, håpet han på et oppgjør med alle former seksuell trakassering. Men oppropet ble kuppet av kvinnebevegelsen, og alle tilløp til nyansering slått ned, hevder han.

Ville tilstander

Til tross for at Stene har skrevet en rekke romaner, er han mest kjent for sitt kritiske essay om #stilleforopptak i Samtiden. Det ble møtt med kraftige reaksjoner, som toppet seg da han mottok «døde fisker og trusler i posten, signert ‘alle kvinner’». Det er disse opplevelsene som er foranledningen til boka.

Det er ingen tvil om at forfatteren er ute i et modig og nødvendig ærend. Den norske #metoo-bevegelsen ble ikke like ekstrem som i Sverige. Men også vi må nyansere bildet av mannlig og kvinnelig seksualitet i maktrelasjoner. Det er som et bidrag til en slik debatt Stene har skrevet boka.

Problematiske menn

Han begynner med å ta et steg tilbake og skildre oppveksten. Da ble han ufrivillig ble oppmerksom på at han var gutt. Som ny elev stilte han i svømmetimen kun iført badehette. Med slike komiske og såre anekdoter tar han oss fra det ene tema til det andre. I hvert kapittel forsøker han å vise at menns erfaringer forsvinner i det han kaller «den norske og skandinaviske feminismen».

Aller best fungerer det når han er konkret. Som i diskusjonen av hvordan skolen er blitt feminisert og gutter et problem. Med et bredt tilfang av litteratur, peker han på at flinke jenter er dagens mønsterelever, mens de urolige gutta blir stigmatisert med tvilsomme diagnoser. Selv tar han til ordet for at vi trenger mangfold og variasjon, også når det gjelder vår forståelse av kjønn.

I senere kapitler argumenterer han for at mangfoldet har forsvunnet i «den norske feminismens» fortellinger om menn. Framfor alt i diskusjoner av vold, voldtekt og barnefordelingssaker har forskere, organisasjoner og politikere snudd ryggen til virkeligheten. I likhet med Camilla Pettersen i «Samværssabotasje», kommer Stene med et betimelig bidrag til debatten om disse vanskelige temaene.

Innimellom går han for langt i sin kritikk. Særlig når han identifiserer feminisme med organisasjoner som bare kjemper for kvinners rettigheter. Men når han diskuterer med stor kunnskap og skarpe blikk, er «Mitt liv som mann» viktig og engasjerende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media