HEDRET TIL SLUTT: Statuen av Oberst Birger Eriksen på Oscarsborg Festning er på plass. Men det tok lang tid før den håndfaste offiseren fikk sin velfortjente hyllest. 

Foto: Kirsten Buzzi / Dagbladet
HEDRET TIL SLUTT: Statuen av Oberst Birger Eriksen på Oscarsborg Festning er på plass. Men det tok lang tid før den håndfaste offiseren fikk sin velfortjente hyllest. Foto: Kirsten Buzzi / DagbladetVis mer

Svik og heltemot

To bøker utfyller vår viten om tysk hovmod, norsk unnfallenhet - og en besluttsom kommandant.

|||ANMELDELSE: Med høy temperatur og hurtige taktskifter forteller Alf R. Jacobsen om det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 sentrert om senkingen av «Blücher».

Det tyske overmotet var, i bokstavelig forstand, grenseløst dette året. Hitler hadde valset over Polen og sto foran felttoget mot Frankrike. Men først måtte Danmark og Norge okkuperes. Den tyske krigsmakten ville sikre transporten av jernmalm fra Narvik og erobre norske kystbaser i den forestående kampen om Atlanterhavet.

Høyt spill Nicolaus von Falkenhorst fikk ansvaret. Han kjøpte en reisehåndbok for Norge og stengte seg inne på Hotel Kaiserhof. Etter noen timer presentere han sin plan for Hitler, et strategisk overfall uten sidestykke i moderne militær historie: Åtte divisjoner skulle overføres fra vestfronten, hele Kriegsmarine og 500 fly skulle settes inn mot de to nøytrale småstatene i nord. 

Weserübung var høy poker, som forutsatte nerver av stål, skriver Alf R. Jacobsen. Han hevder at Norge med resolutt opptreden kunne ha veltet det tyske spillet.

Men i Oslo rådde defaitismen. Gjennom mange år hadde Arbeiderpartiet vist manglende vilje til å satse på Forsvaret. Ubesluttsomhet og ansvarsfraskrivelse preget politikere og militær ledelse den 9. april. «Alt har sviktet», erkjente utenriksminister Halvdan Koht i ettertid.
Helten Men én mann holdt hodet kaldt og kruttet tørt: Historien om «Blücher» er også historien om oberst Birger Eriksen. Den 64 år gamle kommandanten på Oscarsborg Festning sto rakrygget opp mot overmakten med de berømte ordene «Visst Fanden skal der skytes med skarpt!» Så får vi med virkningsfull, kryssklippet dramaturgi gjenfortalt den dramatiske historien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om Eriksen som sørget for at gamle «Moses» ble bemannet med kjøkkengutter. Om den rødglødende, intense flammen på 20 meter som slo ut av kanonmunningen, og om rekrutter som vaklet rundt i sjokk.

«Resultatet var meget overraskende», skrev oberst Eriksen i sin rapport. «Momentant sto hele midtskipet like fram til forreste mast i full flamme (...) Blücher syntes dødelig rammet.» Eriksen hadde gjort det han måtte, framholder Alf R. Jacobsen. Han trosset nøytralitetsvaktens reglement som fastslo at det skulle innhentes tillatelse fra kommanderende admiral før det ble skutt med skarpt, men det var ikke tid til å konsultere Oslo.  
Skipet Mange regnet det splitter nye «Blücher» som et av de mest stilrene krigsskip som noensinne er bygd, skriver Alf R. Jacobsen. Han har utgitt bøker om «Scharnhorst» og «Tirpitz», og er kompetent i sine vurderinger.

Den som vil fordype seg ytterligere i historien om havets rovdyr, finner unikt materiale i fotodokumentasjonen «Blücher», utgitt av Wera Forlag. Foruten plantegninger og modeller av skipet, gjengis en rekke fotografier som tidligere ikke har vært offentliggjort. Her kan vi også studere undervannsfoto fra Askholmens fot der krysseren ligger på 92 meters dyp. Etter krigen ble helten fra Oscarsborg utsatt for en skamløs behandling, fastslår Alf R. Jacobsen.
Etterspillet Undersøkelseskommisjonen av 1946 la et unnskyldende slør over mye av den passivitet som preget offiserene, men framstilte helten Birger Eriksen som en litt lurvete person som kunne prise Herren og omstendighetene for at han unnslapp lov og dom. 

Den rutinerte journalisten og forfatteren Alf R. Jacobsen har levert en velskrevet, fortettet og spennende bok spekket med kunnskaper om dramaet i Oslofjorden, og med velrettede spark til den politiske og militære ledelsen som sviktet.

Jacobsen hevder med styrke at Hitler hadde nervene på høykant 9. april 1940, og at et mobilisert og kampvillig norsk forsvar ville hatt gode sjanser. Et tilbakeslag i Oslo og Narvik kunne ha spolert de tyske erobringsplanene og endret krigens gang. Det gikk altså annerledes, men det skyldtes ikke oberst Eriksen på Oscarsborg, som døde i 1958 som en bitter og forurettet mann. Først i nyere tid har han fått en fortjent hedersplass i norsk historie.

• Denne anmeldelsen stod på trykk i Dagbladets papirutgave 26. april 2010.