BAKKESTYRKEN: En soldat i Folkets Forsvarsenheter (YPG), de kurdiske styrkene i Syria som tjener som bakkestyrker i kampen mot ultra-islamistene i IS. De er USAs mest pålitelige kampfeller i krigen, men Tyrkia har erklært krig både mot kurderne og IS. Bildet er fra Al-Nashwa nordøst i Syria. Foto: AFP / Scanpix / DELIL SOULEIMAN
BAKKESTYRKEN: En soldat i Folkets Forsvarsenheter (YPG), de kurdiske styrkene i Syria som tjener som bakkestyrker i kampen mot ultra-islamistene i IS. De er USAs mest pålitelige kampfeller i krigen, men Tyrkia har erklært krig både mot kurderne og IS. Bildet er fra Al-Nashwa nordøst i Syria. Foto: AFP / Scanpix / DELIL SOULEIMANVis mer

Sviker Obama kurderne?

Kurderne kunne være en strategisk alliert for USA, EU og NATO i krigen mot IS i Syria og Irak. Spørsmålet er om USA har ofret kurderne til Tyrkia, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

For USA har de kurdiske styrkene vist seg som de eneste pålitelige kampfellene på bakken i krigen mot Den Islamske Staten (IS) i Syria og Irak. Alle andre mulige allierte har vist seg upålitelige og udugelige. Nord i Syria har de kurdisk-ledede Folkets Forsvarsenheter (YPG) erobret et område langs den tyrkiske grensa fra grensa til Irak i øst til Jarabulus ved elva Tigris i vest. Og helt nordvest i Syria har de erobret et område rundt Irfin. Imellom disse ligger et om lag 90 kilometer langt område langs den tyrkiske grensa hvor IS fremdeles holder stand. Etter voldsomme kamper erobret YPG byen Kobane og den viktige grenseovergangen Tal Abyad.

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, ble rasende da USA slapp ned våpen fra fly til kurderne i Kobane. Den politiske makta i det frigjorte området i Nord-Syria ligger hos partiet Demokratisk Union (PYD). Det regnes i Tyrkia som et underbruk av det forbudte Kurdistans Arbeiderparti (PKK), som i 40 år lå i borgerkrig mot myndighetene for å frigjøre en kurdisk stat sørøst i Tyrkia. En nærmest uavhengig kurdisk stat langs den tyrkiske grensa fra Irak og nesten til Middelhavet var det siste Erdogan ønsket seg. Det kunne lett spre seg en frigjøringsrus til kurderne i Tyrkia.

Da kurderne i Syria var i ferd med å rykke vestover mot IS for å ta det som var igjen av grenseområdet meldte Erdogan Tyrkia inn i den USA-ledede krigen mot IS, men gikk i det samme til krig mot PKK. Hittil har angrepene hovedsakelig rammet PKK, ikke IS. Ga NATO-landene under hastemøtet om Tyrkia nylig et stilltiende samtykke krig mot kurderne for å få Tyrkia til å delta - litt - i krigen mot IS?

Ikke helt. President François Hollande i Frankrike har advart Tyrkia mot å «forveksle målene», mens forbundskansler Angela Merkel i Tyskland har bedt Tyrkia om å vise «tilbakeholdenhet». De mener Erdogan bør fortsette de samtalene som han, da som statsminister, innledet med PKK i 2012 og som førte til våpenhvile i 2013.
 
Nå får USA lov å bruke flybaser i Tyrkia nær Syria til sine fly, helikoptre og droner. Onsdag kom det første drone-angrepet mot IS fra basen Incirlik. Er prisen for å låne flybaser å la Tyrkia bombe kurderne? Har president Barack Obama forrådt kurderne? USA har sagt fint lite om avtalen med Tyrkia, men motsetningene dem imellom er åpenbare.

Tyrkia mener hovedfienden er Assad-regimet og PKK, snarere enn IS. Tyrkia har krevd et «sikkert område» nord i Syria, med flyforbud, som skulle gi opprørere mot Assad et frigjort område, være et trygt sted for syriske flyktninger, som det er to millioner av i Tyrkia, og flytte kampene bort fra den tyrkiske grensa.

USA vil bare ha et område fritt for IS, ikke flyforbud eller «sikkert område» for opprørere eller flyktninger, noe USA ikke vil håndheve. Assad-regimet har makta i lufta. Flyforbud ville innebære å skyte ned de syriske flyene og helikoptrene, noe USA ikke vil. USA og Syria er i stilltiende våpenhvile mens begge kriger mot IS. USA er alliert med kurderne, Syria lar kurderne være i fred, mens Tyrkia har erklært kurderne krig og helst ville ha gjort det samme mot Syria.

Kan USA presse Tyrkia til å trappe opp krigen mot IS og dempe krigen mot kurderne? USA kan vel ikke hogge hånda av sine beste kampfeller, i en del av verden hvor det verken er mangel på fiender eller upålitelige allierte? Utenriksminister Mevlut Cavusoglu sier at de to land sammen snart «setter i gang et globalt slag mot IS». Har Erdogan av innenrikspolitiske grunner gått til angrep mot PKK og lovt USA å gjøre det kortvarig og i lite omfang?
 
Erdogan har også klart å splitte kurderne. Tyrkia har bombet PKK-baser i fjellene både i Nord-Irak og Tyrkia. President Barzani har bedt PKK fjerne seg fra Kurdistan i Irak for å unngå å gjøre sivile kurdere der til ofre for krigen. PKK har tatt ansvar for et angrep i Tyrkia på en oljeledning fra Kurdistan i Irak til den tyrkiske havna Ceyhan, som er kurdernes viktigste inntektskilde og en viktig del av den strategiske alliansen mellom Arbil og Ankara. Alliansen gjør Kurdistan mer uavhengig av Iraks regjering, mens Tyrkia har fått et kurdisk «bolverk» mot kaoset i resten av Irak. Og Tyrkia har brukt Barzani til å øve innflytelse på PKK. Kurderne i Irak, Syria og Tyrkia har samarbeidet i krigen mot IS, men det har ikke ført til noe tett politisk samarbeid. Barzani, den eneste kurdiske lederen med et kurdisk landområde å styre, har øyensynlig liten politisk innflytelse blant kurderne i Syria.

Tyrkia har åpnet enda en front i en forvirrende krig. Men dersom USA svikter kurderne, kan Obama ha gjort et alvorlig strategisk feilgrep.