BOK: Linn Ullmanns fjerde roman, «Et velsignet barn», berører temaer som har vært sentrale i forfatterskapet. Som savn, fortielser, svik og behovet for distanse. Nøkternt og nådeløst fortelles historien om tre søstre, om forholdet mellom dem og om gutten som heter Ragnar. Det er blitt en roman som både er smertefull og god å lese.

Tre søstre

Erika, Laura og Molly er halvsøstre med felles far. De er på vei til Hammarsö; en vakker (og fiktiv) øy på den svenske østkysten. Ingen av dem har vært der på tjuefem år. Det skjedde noe forferdelig og uuttalt den siste sommeren de var der. Nå sitter deres gamle far i det hvitkalkete huset på øya der de tilbrakte barndommens somrer. Han venter dem, men forsøker å avverge besøket: «Vi går bare rundt og er høflige mot hverandre, og det er jævlig anstrengende i min alder,» sier han til Erika. Søstrene reiser likevel. Innenfor denne rammen, i tilbakeblikk, får vi en beretning om oppvekst og sommeridyll, ung kjærlighet og svik. Men også voksenlivet til søstrene skildres. De har alle arr etter sommeren 1979.