Sviket mot folkekirken

«Kirkekompromisset er et eneste stort svik mot dagens stat- og folkekirke. Kirkeforliket mellom partiene på Stortinget er en seier for de konservative kreftene i kirken,» sier Einar Gelius, sokneprest på Vålerenga.

Debatten og den politiske tautrekkingen om statskirken fikk fredag 10. april sin foreløpige konklusjon. I følge mange kommentatorer hadde kirkeminister Trond Giske gjort et godt stykke politisk håndverk med sitt kompromiss om forholdet mellom stat og kirke. Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, kaller imidlertid kompromisset «dvaskt og pragmatisk» (Dagbladet 12.04.) og etterlyser folket i den folketomme «Giskekirken».

Nå kan det hendedet er lenge siden Marie Simonsen har vært i kirka, men hvert år er det i underkant av 7 millioner mennesker som deltar på de ca 70000 gudstjenestene som blir avholdt i landet vårt, så helt folketomt i kirkene er det så absolutt ikke. Men Simonsen har rett i én ting - kirkekompromisset som Stortinget tvang igjennom fredag 10. april er både «dvaskt og pragmatisk». Og ikke mange timene etter kompromisset ble inngått, ble det strid om tolkningen av grunnlovsforliket om statskirken. Senterpartiet mener statskirka består, Arbeiderpartiet sier at statskirka forsvinner (Dagbladet 12.04.). I tillegg aner vi at Kong Harald, som er kirkens øverste leder, har hatt sterke innvendinger mot enkelte av grunnlovsendringene (Dagbladet 11.04.).

Slik jeg ser det, er kirkekompromisset et eneste stort svik mot dagens stat- og folkekirke. Jeg tror de har rett, de som mener at kirkeforliket mellom partiene på Stortinget er en seier for de konservative kreftene i kirken. Det er uforståelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har latt seg trollbinde av de kreftene som ikke ønsker samfunnets demokratiske kontroll med kirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne saken har Trond Giske oppført seg som en politisk værhane og mangler i dag all troverdighet som en forsvarer av en åpen og raus folkekirke. Alt det han tidligere har sagt med henvisning til de mange høringsuttalelser fra både kommune-Norge og menighetsrådene i landet vårt, har plutselig ingen verdi. Giske vet at det er ikke noe folkeflertall for å endre dagens statskirke-ordning, likevel trumfer han igjennom et kompromiss som er verken fugl eller fisk, og som allerede har skapt tolkningsstrid internt i regjeringen. Giske har ikke hatt baller nok til å stå opp for dagens kirkeordning - det er utrolig skuffende.

Den demokratiske, folkelige kontrollen med kirken har sikret både mangfold og romslighet. Det er denne rause og åpne folkekirken som nå står på spill. Argumentasjonen mot dagens kirkeordning har i hovedsak dreid seg om to spørsmål: nemlig spørsmålet om religionsfrihet og spørsmålet om kirken som trossamfunn med rett til å utnevne sine egne ledere.

Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har en rørende omsorg for kirken, når han mener at kirken vil få flere aktive og ansvarsbevisste menighetsmedlemmer etter et skille med staten og at ethvert trossamfunn i Norge skal ha full rett og frihet til selv å bestemme over seg selv - så lenge det ikke bryter norsk lov (Dagbladet 09.04).

Også Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, sier at det er «først og fremst hensynet til religionsfriheten som gjør endringer av Grunnloven nødvendig» (Aftenposten 09.04.)

Men en slik argumentasjon må jo bunne i en oppfatning av at religionsfriheten ikke råder i Norge i dag, og det som verre er, at dagens kirke er ufri siden den ikke kan utnevne sine egne ledere.

KIRKERÅDET: Hvorfor har ikke Kirkerådet vært sterkere pådrivere for mer demokratisering av kirken, spør Einar Gelius. Foto: Arne V. Hoem /Dagbladet
KIRKERÅDET: Hvorfor har ikke Kirkerådet vært sterkere pådrivere for mer demokratisering av kirken, spør Einar Gelius. Foto: Arne V. Hoem /Dagbladet Vis mer

Dette er, mildt sagt,både oppsiktsvekkende og tøvete uttalelser. Dagens statskirkeordning er selvsagt ingen trussel mot religionsfriheten i vårt land. Tvert imot! Faktum er at livssynsmangfoldet i Norge aldri har vært større og rikere enn det er i dag. Nye menigheter og trossamfunn vokser opp i rekordfart. Dette mangfold av tros- og livssynssamfunn blomstrer ved siden av statskirken.


Vi skal i demokratiets og menneskerettighetenes navn gi rom for mangfold og minoritetenes religiøse tradisjoner. Det gjør vi da også på en utmerket måte! Men vi skal også ivareta de 80 prosentene av det norske folk som tilhører vår statskirke og som ønsker å være der.

Noen mener åpenbartat kirken er ufri så lenge den ikke selv kan utnevne sine biskoper. Men dette forsøk på å sette kirke og stat opp mot hverandre, er forunderlig. Når regjering og Storting i dag vedtar lover for kirken og utnevner biskoper, så gjør de det som en legitim del av vårt kirkestyre. Uten tvil er dagens ordning med på å styrke mangfoldet i kirken. Når eksempelvis regjeringen utnevner biskoper er de langt mer representative for kirkens medlemmer, enn Kirkerådet er, som bare har 2-3% av kirkens medlemmer bak seg.

Selvsagt trenger vi fortsatt reformer i statskirken. Allerede for 17-18 år siden foreslo jeg mer åpne og demokratiske valg på alle nivå i kirken. Hvorfor har ikke Kirkerådet vært sterkere pådrivere for mer demokratisering av kirken? Det virker som om kirkens ledelse må presses til å være mer åpne og demokratiske.

Ett annet konkret forslag vil være å lyse bispestillingene ut og gjøre dem om til åremålsstillinger. Det vil sikre et langt bredere utvalg av kandidater til disse stillingene. Når søkerlisten er klar, bør den ut til høring til alle menighetene i det aktuelle bispedømmet - og utnevnelsen skjer, som i dag, i regjeringen.

Helt til slutt:Et kirkekompromiss som er et svakt forlik, som allerede gir grunn til tolkningsstrid, som er «dvaskt og pragmatisk» og som ikke minst er et svik mot folkekirken - må ut til det norske folk i en folkeavstemning. Et skille av kirke og stat som medfører endringer i vår Grunnlov, er en så viktig sak at det norske folk må få si sin mening om den. Marie Simonsen etterlyser folket i den «folketomme kirken». Jeg er sikker på at hvis kirkekompromisset kommer ut til folkeavstemning - så vil Simonsen få se at båndene mellom folk og kirke er solide og sterke. I mellomtiden kan hun jo ta seg en kirketur til Vålerenga - den er i hvert fall ikke folketom.

Les også:
Giskekirken
Giskes sminkeprosjekt
Kirken må velge bisper

Sviket mot folkekirken