KOMMENTARER

Sviket som skal gjemmes bort

Historien om krigen må hele tida skrives på nytt. Også når det svir i norsk selvfølelse. Marte Michelets bok om hjemmefronten og det norske holocaust er et særdeles viktig bidrag.

UTFORDRER: Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UTFORDRER: Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Med boka «Hva visste Hjemmefronten» har Marte Michelet rullet en håndgranat inn i fortellingen om den tyske okkupasjonen, motstandsarbeidet og deporteringen av 773 norske jøder til utryddelsesleirene. Michelet utfordrer det nasjonale epos om Norge og krigen, og en historieskriving som «størkner til en selvbedragersk jubileumskultur». Noen sikrere måte å skaffe deg fiender på, skal du lete lenge etter. Men Michelets fortelling og konklusjoner har kraft fordi de bygger på et omfattende, ofte nytt, kildemateriale fra krigen.

Kort beskrevet kan kjernen i Michelets materiale forklares i fire punkter:

· Det er ikke riktig at aksjonene mot jødene kom overraskende på motstandsbevegelsen. Gjennom anti-nazistiske tyske kontakter ble det mottatt varsler tre måneder før deportasjonene, og også rett før de ble igangsatt. Varslingene ble ikke fulgt opp på en aktiv måte.

· Varslingene er bekreftet av tre sentrale personer i motstandsbevegelsen. Dette materiale viser også at Hjemmefronten ikke oppfattet jødenes sak som motstandsbevegelsens ansvar. Som den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby sa det: «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk». En annen i motstandsledelsen (Tor Skjønsberg) har uttalt: «Jeg var opptatt med andre og viktigere oppgaver».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer