Svikter asylsøkerbarna

I fjor kom 400 barneflyktninger til Norge uten foreldrene sine. Barna har krav på verger som i foresattes sted skal sørge for at rettighetene og behovene deres blir ivaretatt. Staten legger imidlertid ikke til rette for at vergene får opplæringen og arbeidsvilkårene de trenger for å kunne mestre denne viktige samfunnsoppgaven. Det er statens ansvar å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får kompetente verger. Dette blir ikke gjort i dag. Dette er en trussel mot barnas rettssikkerhet og langt fra en situasjon vi ville ha funnet tilfredsstillende hvis det var våre egne barn det gjaldt.

I 2005 la Norsk Folkehjelp på oppdrag fra UDI fram et forslag som ville gi asylsøkerbarna et kvalitetssikret vergetilbud over hele landet. Forslaget har siden blitt liggende og samle støv i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I fjor kom det 400 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Strømmen er økende også i år og regjeringen har blitt tvunget til å improvisere for å få asylsøkerbarna raskest mulig gjennom systemet.

UDI kan nemlig ikke behandle søknadene hvis asylsøkerbarna mangler verger. I januar sto frivillige i kø for å ta på seg oppgaven, men fikk i liten grad opplæring og veiledning. Mange faller fra etter kort tid, desillusjonerte etter å ha stanget hodet gjentatte ganger i asylbyråkratiet.

Norsk Folkehjelp har siden vi la fram vårt forslag om en nasjonal vergeordning, presset på for å få et permanent system på plass.

I år har vi gjentatte ganger vært i kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet uten å få tilfredsstillende svar. I stedet kompenserer man nok en gang ved å få Norsk Folkehjelp til å «klatte på» med utilstrekkelige midlertidige løsninger.

Tendensen til å ty til midlertidige kriseløsninger og ikke planlagt beredskap gjelder dessverre ikke bare vergespørsmålet. Da UDI for en måneds tid siden ønsket teltleir på Tanum, sa vi et rungende nei. Norsk Folkehjelp er ingen kommersiell tjenestetilbyder.

Det er på tide at regjeringen innser at vergenes hovedoppgave er å være barnas talsmenn og garantister for at deres behov og rettigheter ivaretas, og at det må legges til rette for at de kan gjøre denne jobben tilfredsstillende.

Det betyr at de må få god og tilstrekkelig opplæring, kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, og mulighet for å bli kjent med barna de skal representere før førstegangsintervjuet. Hvis vi skal få til dette, trenger vi et korps av kompetente verger og langtidsplanlegging, ikke kriserekruttering hver gang søknadsbunken hoper seg opp på UDI-skrivebordene.