Svikter ikke

Gjør klar for enda en herlig tur baklengs inn i fuglekassa.

  • Les flere musikkanmeldelser

    CD: Det er med Tom Waits som med lutefisk: det er utrolig at noe så sært kan være så populært.

    Men som med lutefisk må man også med Tom Waits se litt bak et noe fryktinngytende ytre. I bunn og grunn er det fisk med tilbehør, bare tilberedt litt rart. I bunn og grunn er Tom Waits ballader og blues, bare tilberedt litt rart.

    Bak skrammelet


    Veien inn i Tom Waits' verden går gjennom dekonstruksjon, gjennom å knekke kodene og komme innenfor alt skrammelet, innenfor Waits' beyond whiskey -grynting. «Real Gone» er en naturlig fortsettelse av epoken vi etter hvert kan kalle Tom's Wild, Late Years , og som startet da han gikk «indie» på Anti-Epitaph med «Mule Variations» i 1999, og fortsatte med dobbeltburgeren «Alice» og «Blood Money» fra to år tilbake.

    Vi kan ta de råeste «baklengs inn i fuglekassa»-øyeblikkene på det 72 minutter lange albumet først: «Hoist That Rag» er for eksempel en slags mekanisk verkstedvariant av mariachi-musikk, med en melodilinje som snytt ut av julesangen «Mary's Boy Child». Ellers er Waits konsistent i bruken av sin egen stemme som en slags human beatbox . I kombinasjon med sønnen Caseys platespillerscratching framstår det hele med et litt spesielt «hip hop fra fyllinga»-preg, slik som på «Metropolitan Guide» , «Baby Gonna Leave Me» og «Clang Boom Steam» .

    «Real Gone» framstår likevel som en relativt tilgjengelig plate, og spesielt balladene er til å dø for: «How's It Gonna End» , «Dead and Lovely» og ikke minst den rørende flotte «Day After Tomorrow» viser simplisitet og genialitet i skjønn forening.

    «Real Gone» er slik sett en av årets vakreste plater, og gjennomgående utviser Waits en lyrisk eleganse som bare den vise, aldrende Bob Dylan-albumene kan matche. Man kan for eksempel se for seg at bluesen «Make It Rain» fint kunne glidd inn i en mykere, døsigere versjon et sted på «Time Out Of Mind».

    Og i likhet med Dylan skjemmer den aldrende Waits oss bort med en kvalitet på sin produksjon som gjør at man begynner å ta hans genialitet for gitt, at plater som dette er en selvfølge . Men Tom svikter ikke.

    «Real Gone» slippes mandag 4. oktober.

SÆR OG POPULÆR: Tom Waits skjemmer oss bort med en kvalitet på sin produksjon som gjør at man begynner å ta hans genialitet for gitt.