Svikter LO klimaet?

Roar Flåthen sa 4. juni i fjor at «klima- og miljøspørsmål vil være blant de viktigste sakene for ham som LO-leder». Da Flåthen for noen uker siden listet opp LOs viktigste saker i valgkampen, var klimaet og miljøet glemt. Hva har skjedd?

Skal fagbevegelsen svikte i vår tids største solidaritetskamp? Dette er et svært aktuelt spørsmål for alle LOs medlemmer. Klimasaken handler om kjerneverdier for fagbevegelsen: Solidaritet, fellesskap, rettferdighet og arbeid til alle. I tillegg handler det om politisk styring av samfunnet. Da kan vi ikke sitte og se på at vår tids største solidaritetskamp blir utkjempet uten LO i front.

Klimaendringene rammer urettferdig. De som har bidratt mest til klimaendringene, er de samme som har tjent seg rike på å forurense. Det er også de som i minst grad vil rammes av tørke, sykdom og matmangel. Det er de fattigste og de som ennå ikke er født vil merke konsekvensene best. Vi vet nok om både årsaker og botemidler. Derfor vil det være å svikte vårt ansvar som medmennesker å la være å handle. Klimakampen er en solidaritetskamp. I solidaritet med kommende generasjoner og verdens fattige må verden – også Norge – endre kurs.

Klimatruslene gir oss nye muligheter. Vi kan lage nye arbeidsplasser, løse problemer knyttet til forurensning, støy og overforbruk. Omstillingene Norge må gjennom innebærer en overgang fra gammeldags, forurensende vekst til fornybar, ikke-forurensende verdiskapning. Kort sagt: Vi trenger en ny industriell revolusjon. Vi må over fra fossile energikilder til nullutslipp. Vi må omstille oss fra forurensende til ikke-forurensende industri. Vi må bygge opp ny kunnskap og kompetanse og vri forskningsmidlene fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi. Og vi må skape et marked for både varmekilder og fornybar elektrisitet.

Klimakampen handler om framtidas arbeidsplasser. De landene som klarer å omstille samfunnet i klimavennlig retning vil gå seirende ut. De som blir hengende igjen i en gammeldags, forurensende tankegang vil tape. Omstillingene vi skal gjennom kan bli brå og smertefulle. Eller, de kan være planlagte og styrt av gode politiske løsninger. De som i dag ivrer for fullt trøkk innen olje og gass kan fort få seg en ubehagelig overraskelse. Oljen tilhører fortidas tenkning. Klimatruslene vil uansett tvinge oss til å legge om. Spørsmålet blir derfor hvordan vi skal gjøre det, ikke om vi skal gjøre det. Det vi vet, er at det haster. Vi må derfor tenke som de store strategene som er velkjente for fagbevegelsen: Vi må bygge landet på nytt.

Norge har et stort potensial for å få opp satsing på alternative energikilder. Vi har mulighet til å forske fram ny teknologi og til å utdanne de dyktigste folkene. Alt ligger egentlig til rette for å ta fatt på omstillingene. Vi vet det er mulig! Med et utålmodig LO i ryggen vil vi kunne utvikle Norge som lavutslippssamfunn. Vi kan vise verden at det går an å kombinere lave eller ingen utslipp med gode velferdsordninger, moderne industri og internasjonale kompetansemiljøer. Det står på politisk vilje, engasjement og tro på at det nytter. Et klimaengasjert LO kan gjøre den store forskjellen.

LO er – heldigvis – Norges mektigste organisasjon. Derfor er det så fortvilende at LOs leder overser klima og miljø når han skal oppsummere de tre viktigste sakene foran neste års valgkamp. Vi er ikke alene om å mene at LO må skjerpe klimaprofilen. 20. mai i år kunne vi lese en kronikk av representanter for fem ulike LO-forbund under overskriften «Vi vil ha mer handling om miljø og klima». Representanter fra Norsk Tjenestemannslag, Fagforbundet, Fellesforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Arbeidsmandsforbund etterlyste et sterkere miljøengasjement fra LO, og skrev at de «forventer at miljø og klima blir et sentralt tema på denne kongressen, hvor LO kan vise til konkrete planer om hva de selv tenker å gjøre og hvordan de skal bidra til at LO-medlemmene blir med på et klimaløft». Vi håper inderlig at de ikke blir skuffa.

I SV er vi veldig fornøyde med at LO og Roar Flåthen har vært så tydelige i sin støtte til jernbanen. Dette står det stor respekt av. Vi er også veldig glade for at LO i Vesterålen også har sagt tydelig i fra om at de ikke ønsker oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen. Likevel denne bekymringsmeldingen. Det er helt avgjørende for klimakampens styrke at LO holder klimafanen høyt – hele tida. Vi trenger derfor et Klima-LO.