Anmeldelse: Rival Sons - «Feral Roots»

Svikter når det gjelder som mest

Rival Sons' storsatsning fremsår tam og uinspirert.

«Feral Roots»

Rival Sons

3 1 6

Rock

2018
Plateselskap:

Atlantic / Warner Music

«Skal man ta steget opp og konkurrere med de store må Rival Sons levere noe som er mer enn en helt OK utgave av seg selv.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Det er i år ti år siden Long Beach-kvartetten Rival Sons slapp sin første plate, «Before the Fire». Siden den gangen har de forsynt oss med blues-tung, klassisk rock av det slaget som får det til å rykke i nakkemusklene og riste manisk i rockefoten.

Med John Bonham-swing i bunn, en velkalibrert riffnese og en sanger som vet hvordan han skal makse potensialet i stemmebåndene, har California-gjengen begeistret stort i utvalgte kretser. Spesielt her hjemme hvor deres to siste plater har klatret høyt på listene.

I disse dager hvor sosiale medier pepres av hashtags som «10yearchallenge» har Rival Sons etter hvert fått en reell tiårsutfordring: Vi vet hva de er gode for, hvordan skal de fortsette å overraske?

«Feral Roots» har ikke helt svaret på det. Siden sist har bandet gått fra undergrunnsselskapet Earache til majorselskapet Atlantic, fått produsenthjelp fra Grammy-vinnende Dave Cobb og turnert verdens største scener som spesielle gjester for Black Sabbath. Da skulle man gjerne tro at man møtte en revitalisert gjeng på plate nummer seks.

Slik er det ikke helt. Først av alt: Det låter om mulig bedre enn noen gang, men på låtsiden er noteres det mer av det samme: Litt gospel, mye blues og selvsagt en håndfull Led Zeppelin-marinerte riff.

Det er for så vidt ikke noe galt i det. Kvartetten har hele veien vist at de mestrer retrorock bedre enn de fleste, men det er noe med låtene her som ikke helt gjør susen. De vil liksom ikke helt feste seg, selv om «Do Your Worst» har et refreng som biter godt fra seg, det lukter svidd av trommespillet i «Back in the Woods» og tittelkuttet fremstår varm og innbydende - man tar seg selv i ville ha noe mer.

Skal man ta steget opp og konkurrere med de store må Rival Sons levere noe som er mer enn en helt OK utgave av seg selv.