NEDLEGGES: Nasjonalgalleriet er vedtatt nedlagt av forrige regjering.
Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
NEDLEGGES: Nasjonalgalleriet er vedtatt nedlagt av forrige regjering. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Svikter Nasjonalgalleriet

Flere av Høyres tidligere toppolitikere har gått kraftig i rette med Arbeiderpartiet som i regjering vedtok nedleggelse av Nasjonalgalleriet. Hva gjør de nå?

Meninger

Det er noe forstemmende over kulturministerens likegyldighet overfor Nasjonalgalleriets fremtid. Og det skyldes ikke bare denne høyrepolitikerens nonchalante forholdet til galleriets status som ikon i norsk kulturbygging og statsdannelse. Det skyldes også den politiske unnfallenheten.

Det er riktig som Dagbladet skriver på lederplass 15. september at flere av Høyres tidligere toppolitikere har gått kraftig i rette med Arbeiderpartiet som i regjering vedtok nedleggelse av Nasjonalgalleriet. Partikolleger av Widvey, som Kåre Willoch og Lars Roar Langslet har tatt til orde for bevaring av galleriet.

Men ikke bare det. Alle de partier som nå sitter i regjering, eller som støtteparti til dagens regjering har gått inn for bevaring av Nasjonalgalleriet. Høyres kulturpolitiske talsmann i forrige periode, Olemic Thommesen mente Nasjonalgalleriet burde være en utstillingspaviljong tilknyttet det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Kulturpolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Ib Thomsen, har jevnlig uttalt at Nasjonalgalleriet må bevares som visningssted for den klassiske kunsten. Kristelig Folkeparti innkalte til eget gruppemøte på Stortinget der de gikk inn for å oppretteholde Nasjonalgalleriet, mens Venstre i en årrekke har krevd at Nasjonalgalleriet fortsatt bør huse den klassiske kunsten, mens det nye milliardbygget bør tilegnes nyere kunst.

Nå sitter de med makten og med flertall, men det er stille. Kulturminister Thorhild Widvey synes ukjent med hele prosessen og fraskriver seg ethvert statlig ansvar for bygget. Det er en underlig forestilling. Er dette Høyres nye standpunkt i saken, eller er Widvey allerede slukt av embedsverket i Kulturdepartementet, med resten av partiet som tause vitner?

Og hva med våre folkevalgte i Stortinget - bør de ikke hegne om sin egen troverdighet? Hva er vitsen med politisk debatt dersom den ikke forankres i virkeligheten?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook