BOK: «Det var ei forferdelig tid, ei lykkelig tid som jeg håper aldri kommer igjen!» Slik svarte Lise Fougner da hun mange år seinere ble intervjuet om sitt illegale motstandsarbeid under krigen. Fougner var sentral i Milorg; hun var et viktig bindeledd i kommunikasjonen mellom Hjemmefrontens ledelse og regjeringen i London. Hun var en av de utallige norske kvinnene som i ettertid er kommet i skyggen av «gutta på skauen».

Narrativet om krigen i Norge kom for en stor del til å handle om de uredde typene i eplenikkers og anorakk som forfrøs tærne i våt snø mens de ventet på flyslipp fra England. Forestillingen om kvinner i krig handler mer om mødre som kokte kaffe i ruinene. I virkeligheten var kvinneandelen på mellom 10 og 15 prosent av de 48 000 personene som utgjorde Hjemmestyrkene. Mørketallene antas å være store. Men kvinnene figurerer stort sett som fotnoter i litteraturen om den tyske okkupasjonen av Norge.

Et historisk verk

Med bokprosjektet «Norske kvinner i krig 1939-1945» har historiker Mari Jonassen gjort en formidabel jobb med å dokumentere innsatsen til navngitte kvinner og deres historier som i ettertid har vært underkommuniserte. Det er blitt et historisk verk som demonstrerer at kvinnene gjorde motstand i langt høyere grad enn det som har vært kjent.