BOK: «Det var ei forferdelig tid, ei lykkelig tid som jeg håper aldri kommer igjen!» Slik svarte Lise Fougner da hun mange år seinere ble intervjuet om sitt illegale motstandsarbeid under krigen. Fougner var sentral i Milorg; hun var et viktig bindeledd i kommunikasjonen mellom Hjemmefrontens ledelse og regjeringen i London. Hun var en av de utallige norske kvinnene som i ettertid er kommet i skyggen av «gutta på skauen».
Narrativet om krigen i Norge kom for en stor del til å handle om de uredde typene i eplenikkers og anorakk som forfrøs tærne i våt snø mens de ventet på flyslipp fra England. Forestillingen om kvinner i krig handler mer om mødre som kokte kaffe i ruinene. I virkeligheten var kvinneandelen på mellom 10 og 15 prosent av de 48 000 personene som utgjorde Hjemmestyrkene. Mørketallene antas å være store. Men kvinnene figurerer stort sett som fotnoter i litteraturen om den tyske okkupasjonen av Norge.
Et historisk verk
Med bokprosjektet «Norske kvinner i krig 1939-1945» har historiker Mari Jonassen gjort en formidabel jobb med å dokumentere innsatsen til navngitte kvinner og deres historier som i ettertid har vært underkommuniserte. Det er blitt et historisk verk som demonstrerer at kvinnene gjorde motstand i langt høyere grad enn det som har vært kjent.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger