Svimlende frihet

Pletnev med ekstraordinær Bach.

Finnes det noen komponist som har nærmet seg komponeringen ved klaveret på en friere måte enn Carl Philipp Emanuel Bach, Johann Sebastians store sønn som ble en av sin samtids store komponister? Og finnes det noen innspilling av denne musikken som bedre har fanget den i flukten enn Mikhail Pletnevs, nettopp sendt ut av Deutsche Grammophon?

Han spiller den utidsmessig på sitt moderne konsertflygel, der Bach selv skrev for klavikord. Slik investerer han ettertidas musikalske erfaring i Carl Philipps uforutsigelige kast mellom musikalske ideer, og får dem til å klinge skinnende nye. Det er vel dette som er fortolkningens kunst, nært beslektet ned Perahias siste Bach-innspillinger. Nettopp fordi Pletnev ikke holder seg tilbake, men mobiliserer hele sitt repertoar av anslagskunst og frasering, lodder han dypere enn de aller fleste pianister som har tatt for seg denne musikken, håndplukket blant komponistens aller dristigste.