Svimlende Silver

Med fare for å hisse opp trønderske psykiatriprofessorer igjen: Silver er en helt sinnssyk konsertattraksjon.

KONSERT: GRONINGEN (Dagbladet): Med fare for å hisse opp trønderske psykiatriprofessorer igjen: Silver er en helt sinnssyk konsertattraksjon.

I Groningen angrep Silver et glissent lokale og arrangementsmessig trøbbel på en helt rå måte. Stakkars bransjefolkene som gikk glipp av konserten.

Kunstart

Silvers ufiltrerte dedikasjon til kunstarten rock'n'roll er så overbevisende, så intens, så ironifri og så raffinert at man knapt tror det man ser og hører.

Den ferske plata «White Diary» er allerede dømt til å bli et av 2004s store norske album, og viser at Silver nå også har fått skikkelig dreis på låtskrivingen. Det gjør dem til et enda giftigere konsertband.

Rabiat

De balanserer sitt ungdommelige overmot og den hyperaktive energien med en nesten nifs rockforståelse.

Under det rabiate punkøset og den frenetiske sceneoppførselen skjuler det seg et uhyre samspilt og sofistikert band som virker overklare for å erobre verden.

Vanedannende

Og i frontmannen Ivar Nicolaisen har de en frontfigur så intenst til stede på scenen, i musikken og i kommunikasjonen med publikum at vi knapt har sett maken i norsk rock.

Den vanedannende superballaden «Angels Calling» - en potensiell «The River» for Turboneger-generasjonen - avsluttet en svimlende effektiv konsert.

Dette vil verden ha. Nå.

RÅ KRAFT: Silver-frontmann Ivar Nicolaisen er Johnny Rotten, Iggy Pop og Mick Jagger rolled into one. Han tar rock'n'roll svært alvorlig.