Svindlere i kjærlighet

Vi som jobber i bransjen har lært å skue hunden på hårene. De har alltid e-postadresser fra hotmail, yahoo eller gmail, brukernavnene har ofte ordet love (kjærlighet) i seg, bildene forestiller sensuelle og eksotiske kvinner. De henvender seg til menn i alle aldre på norske datingnettsteder. Målet er å lure til seg noen titalls tusen kroner.

Det er først når de begynner å sende meldinger til andre medlemmer at de virkelig gir seg til kjenne. Meldingene er opprinnelig skrevet på et annet språk, og oversatt til engelsk av dårlige oversetterprogrammer. Enkelte av dem har programmer som sender meldingene for seg. De kan rekke å sende ut flere hundre meldinger på få minutter.

I meldingene gir de klønete komplimenter om interessante profiler og oppfordrer deg til å ta kontakt på e-post istedenfor; de har så dyr internett-tilgang hjemme, de har internett bare på jobb, de sitter på internettkafé. Du har kanskje selv blitt oppfordret til å ta kontakt med Susie på love4you@gmail.com? Eller kanskje du også har fått denne meldingen fra Natasha?

«My name is Natasha. I would like to get acquainted with you. I have considered your structure and it seems to me, that you that the man which I search. I search for the man for serious attitudes. You search too most? If yes, give with you we shall get acquainted.»

Når kommunikasjonen er etablert på e-post, utenfor Q500, har vi ingen mulighet til å overvåke eller gripe inn for å advare. Jeg har snakket med flere norske menn som har blitt svindlet, og det er deres historier som kommer frem her.

Når kontakten er opprettet, gjelder det for svindleren å bruke tid på å bygge tillitsforhold med offeret. De ulike miljøene ser ut til å ha ulik praksis. Menn som har blitt lurt av afrikanske svindlere (IP-adresse fra Ghana eller Senegal), forteller at det har gått fort. Susie inviterer deg på besøk allerede etter et par e-postutvekslinger. Hun skammer seg over fattigdommen sin, og ber deg sende penger slik at hun kan bestille et finere hotellrom dere kan bo på når du kommer. Etter noen dager tar hun kontakt igjen – hun har funnet et enda bedre hotell som hun så veldig gjerne vil at dere skal bo på.

Larisa fra Russland bruker mer tid, jeg har hørt om så mye som et halvt år. Når hun endelig skal komme på besøk, ringer hun fra flyplassen i Moskva. Du har allerede overført noen tusen kroner til flybilletter, pass og visum. Nå trenger hun mer penger for å få ordnet med Schengenpapirer. Hvis du ikke forter deg å betale, mister hun flyet og billettene.

Hos Lars, som jeg snakket med, ringte varsellampene da Larisa ringte fra flyplassen og ba om ytterligere 2.250 Euro (ca. 18.000 NOK) for at hun skulle komme videre med flyet. Han ringte den norske ambassaden i Moskva, som kunne avkrefte at det fantes slike Schengenregler. De pengene sparte han, men han satt tilbake med et knust hjerte, og var 6.000 kroner fattigere.

Dette gjør vi på Q500:

- Vi sletter profilene deres. Det hjelper ikke så veldig mye, de lager bare nye profiler.

- Vi blokkerer e-postadressen deres slik at de ikke får registrere nye profiler på samme adresse. Det hjelper ikke så mye, både yahoo, google og hotmail tilbyr et uendelig antall gratis e-postadresser.

- Vi visker ut e-postadresser fra meldingene deres. Noen ganger er det for sent.

- Vi lar medlemmer selv rapportere om mistenkelige meldinger. Det hjelper oss til å drive med brannslukking.

- Vi har laget et søk som finner frem til profiler som sender mer enn et visst antall like meldinger.

Dette søket kjører vi flere ganger daglig. Det har hjulpet oss litt, men det blir oppdaget av avsenderne. Dermed lager de små endringer i hver melding slik at vi ikke skal oppdage dem på denne måten.

- Vi sperrer muligheten for å betale med amerikanske kredittkort. De fleste nettprofilene av denne typen blir betalt med stjålne amerikanske kredittkort. Etter at vi sperret for å betale med amerikanske kredittkort generelt, sank aktiviteten. Men borte er den ikke.

I tillegg til dette har vi sendt ut advarsler til medlemmene våre på e-post, og skrevet om denne typen svindel i magasinet vårt.

Jeg har spurt Kripos om de kjenner til denne typen kriminalitet. Jeg får denne setningen i retur: «Kripos er et særorgan som kan etterforske organisert og annen alvorlig kriminalitet og kan ifølge Berit Børset Solstad bistå politidistrikter i etterforskning av slike saker.» Jeg tolker det som at Kripos ikke synes omfanget er stort nok til at man kan snakke om organisert kriminalitet. Økokrim har en del informasjon om nettsvindel generelt på nettsidene sine, men ingenting som omhandler nettopp denne typen internettsvindel. Etter min mening snakker vi om organisert kriminalitet, og jeg synes dette er en type spesialisert svindel som fortjener spesiell omtale.

Jeg tror bransjen lar være å si ifra om problemet av frykt for å miste kunder. Den typen informasjonsaktivitet jeg nå bedriver er sannsynligvis ikke særlig gunstig for omsetningen vår. Jeg synes vi likevel det er på tide å si tydelig ifra om at det er en fare for å bli svindlet for brukere av norske datingnettsteder.

Jeg vil på det sterkeste fraråde å overføre penger til personer du har truffet på internett.

Mange tenker at nettbrukerne er dumme som lar seg lure av disse henvendelsene. Det virker naivt å sende penger til utlandet til en person du aldri har møtt. Men det er en grunn til at svindelen fortsetter: den lønner seg, mange biter på. Hvor mange det er snakk om er umulig å si. Sannsynligvis er alle for flaue til å fortelle sine historier.

Mennene som blir lurt er åpne og sårbare. Ståstedet deres er at de har laget en profil på et nettsted for å lete etter en ny kjæreste. Det er skummelt i seg selv. Så blir de kontaktet av en attraktiv utenlandsk dame som har lyst til å komme til Norge. Det er jo ikke så urimelig. Hun virker usikker hun også, og engelsken hennes er enda dårligere enn din. Hun gir komplimenter og oppfører seg hyggelig og høflig. Hun forteller mer og mer om livet sitt i Russland. Hun er en dame du etter hvert får tillitt til. Hvorfor ikke prøve? Et besøk skader jo ikke?

De er svindlere i kjærlighet.