Svingens bøllete verden

Et Donald-blad er både lødigere og morsommere enn Svingens siste bok.

Arne Svingens Hubert er etter hvert blitt en kjent figur i norsk barnelitteratur. Huberts verden er fryktens og overlevelseskunstens verden, en ubehagelig jungel der man skal være snartenkt for å klare seg. Dette er skolehverdagen, slik seks- og sjuåringene får møte den i Svingens lese-selv-tekster. I denne femte Hubert-boka tar Hubert frisørens klippemaskin i egne hender. Det skal tas klassebilde på skolen, og Hubert står i krysspress mellom en masete mamma som vil ha fin sveis på gutten sin og en hysteriker av en lærer som er farlig hvis man kommer for seint.

Særlig trivelig er det ikke på skolen, for her finnes også svære bøller som gjør livet ekstra surt: «Hvor mange ganger har jeg dynka deg i pisserenna?» En særlig hyggelig leseopplevelse blir det heller ikke av dette. Fortellingen er endimensjonal og språket flatt som en parkeringsplass. Svingen strever med å lage liv ut av situasjonene. Han har en fortellerstil som kan minne om tegneserien, men klarer ikke å overføre energien og fargerikheten i dette formspråket til vanlige boksider. I denne boka virker han mindre språklig inspirert enn i tidligere bøker, og det tåler den tynne historien absolutt ikke.