Svisker i sirup

TØNSBERG (Dagbladet): Dette må være sommerens desiderte høydepunkt når det gjelder ambisjonsnivå og lungekraft. Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen synger seg igjennom all verdens «Musical Highlights» med stormende energi. Det hjelper lite når altfor mye låter likt.

De forsyner seg rikelig av sviskene i dette konsert-showet, Bettan og Jan Werner. Det er omtrent ikke den gjenkjennelige show-stopper fra de største musikalene som ikke får full utblåsning på scenen i Hotel Klubben. «Sound of Music», «Grease», «My Fair Lady», «Operafantomet», «Evita» - you name it, they sing it.

Pussig Travolta

Noe gjør de riktig vakkert, noe blir svært pussig, Jan Werner Danielsen som John Travoltas passgjenger kunne ikke vært mindre passende, Bettan tyner maksimalt ut av en verdensberømt hyler som «Don't cry for me Argentina», men alle disse kraftanstrengelser virker trettende i lengden. Showet varer i nesten to timer. Det gir en god tid til å tenke over hvordan dette hadde vært uten en snedig scenesnekker som instruktøren og koreografen Petter Berg og koret som gir ham muligheter til å ommøblere scenebildet.

Fatalt påskudd

For med solistene skjer det svært lite, og det er bortimot fatalt med dette stoffet. En musikal er noe ganske annet og ikke minst langt mer enn et påskudd for å lansere en «hit», «låt» eller «sviske». En musikal er faktisk en teaterform som forutsetter at artistene kan synge like godt som de kan danse like godt som de kan spille. Dessuten handler den om bestemte mennesker og miljøer, og det er neppe tilfeldig at mange av de største musikalsuksesser er bygget over dikterstoff av for eksempel T.S. Eliot («Cats»), Victor Hugo («Les Miserables») og G.B. Shaw («My Fair Lady»).

Kompakt kompott

Ikke minst i «highlights» som disse fordres det tolkning og karaktertegning, musikalsk og scenisk. Uten låter alle svisker likt, og denne kompotten blir svært kompakt etter to timer.

Kostymer (Kåre Johnny Enderud), lyd (Erik Valderhaug) og lys (Tobias Blåmoli) er i kyndige hender, og orkesteret og arrangøren Petter Anthon Næss får toppkritikk som «vanvittig flotte» og «vidunderlige» av Bettan selv fra scenen.